Hva gjør Klimaglede-gruppen annerledes enn andre grupper

En blogg etter møte 3

Vi vet at nye grupper går gjennom kjente faser. Først er vi veldig høflige. Når gruppen har blitt så trygg at de tør å si hva de mener, kommer det mange behov i ulike retninger. Der er vi nå, og jeg kom fram til at jeg må være tydeligere på hva som skal til for at vi skal oppleve klimaglede.

Jeg er takknemlig for spørsmålet jeg fikk fra en av deltakerne etter møte nr. 3: Hva gjør Klimaglede-gruppen annerledes enn andre grupper? Jeg måtte tenke meg om. For meg var det så selvfølgelig at jeg ikke helt klarte å forklare det med en gang.

Etter en natt søvn og en spasertur ble forskjellen tydelig for meg.

Tiden sammen er et middel – eller er den poenget?

I de fleste klimagrupper jeg kjenner til, er tiden gruppen er sammen et middel for å oppnå noe annet. De møtes for å dele kunnskap, fordele oppgaver, få tips, planlegge. Og du går derfra med noe konkret: en oppgave, en innsikt, en idé å prøve utenfor gruppen.

I Klimaglede-gruppen er tiden dere er sammen selve poenget.

Dere møtes for å gi hverandre en gave akkurat der og da: gaven av å bli virkelig lyttet til. Når det er din tur til å snakke, er du ikke der for å lære bort eller dele med de andre. Du er der for å finne ut hva du selv egentlig mener. De andre holder bare rommet for deg mens du tenker høyt.

I andre grupper snakker du til de andre. I Klimaglede snakker du for deg selv.

Det betyr at de ikke skal heie, kommentere, foreslå eller svare. De skal bare lytte og være helt tilstede.

Hvorfor er dette så uvant?

Fordi vi lever i en verden hvor alt forventes å være produktivt og effektivt. Selv i samtaler forventer vi å «komme noen vei.» Å bare være sammen, å bruke tiden på å gi oppmerksomhet til hverandre uten at det skal resultere i noe konkret – det kan faktisk føles litt rart. Kanskje til og med bortkastet?

Men det er nettopp derfor det virker.

Når vi gjør som vi pleier – hopper inn med kommentarer og forslag når vi får en innskytelse – da gjør vi det på automatikk. Da lærer vi ikke noe nytt. Og da opplever vi heller ikke den dype støtten det er å få 100% oppmerksomhet også når vi ikke helt vet hva vi skal si. For det er ofte akkurat da vi finner ut hva vi egentlig mener.

Hva deltakerne opplever

Gill Ainsworth, en av deltakerne, skrev dette etterpå:

Today, we practised deep listening to each others’ successes and challenges around our efforts to manage climate change. We noted how there are multiple levels of listening ranging from being truly attentive and absorbed to listening while doing something else. I was personally struck how I listened with most attention when hearing emotive stories which underlines the importance of speaking from our values to connect effectively with others.

On that note, we did an exercise where we named our universal values to discover which ones we shared. We now identify as a group inspired to act through courage and compassion. For me, this represents the strength we are creating together and the compassion we have for ourselves and all others during our best and worst times.

Hvorfor trenger vi Klimaglede-gruppen

Vi har kommet sammen fordi vi bryr oss om klimaet. Vi lever i et samfunn der de fleste ikke helt har våget å ta innover seg at resultatet for den framtidige verden avhenger av hva hver og en av oss gjør på dette tidspunktet i historien.

Men vi er en gjeng som har bestemt oss for å bry oss. Og for å klare å bry oss over tid, trenger vi en plass hvor vi får tenke høyt. Hvor vi ikke trenger å ha løsningen klar. Hvor noen bare lytter mens vi prøver å forstå hva vi egentlig mener.

Det som er spesielt når vi er en gjeng som gjerne vil bidra for klimaet, er at den som snakker vet at vi forstår hva han eller hun snakker om. Det er da vi føler oss trygge, og det blir mulig å oppdage mulige løsninger og ideer som kan bringe oss videre. Vi vet at vi blir forstått. Det er når vi virkelig har blitt lyttet til med denne rammebetingelsen vi forlater møtet med litt mer håp i hjertet.

Det er det Klimaglede-gruppen gir oss.

Vil du være med?

Hvis dette høres ut som noe for deg, send meg en melding. Jeg gir beskjed når vi er klare til å starte neste pilotgruppe.

Du tar vare på planeten. Hvem tar vare på deg?

Du tar vare på planeten. Hvem tar vare på deg?

Du kjenner følelsen. Du står der og forklarer klimaprosjektet ditt—det du har lagt sjela di i—og ser hvordan blikket deres vandrer bort. Eller verre, du får det der nedlatende smilet.

«Ja, det er jo fint da, men… det er ikke akkurat realistisk.»

I mellomtida ruller fristene på. Teamet ditt trenger retning. De som har gitt penger vil ha rapporter. Og et sted der inne hvisker en stemme: Kanskje jeg ikke er nok. Kanskje jeg er problemet.

Det er du ikke.

Sannheten ingen snakker om

Klimakrisen handler ikke bare om karbon og grader celsius. Den handler om prisen de som prøver å fikse den betaler.

Jeg har jobbet med klima siden 2014, og jeg har sett det gang på gang. Dyktige, engasjerte mennesker som jobber alt de kan.

Familier som endrer livsstil. Bedrifter som snur hele drifta si. Forskere, kunstnere, aktivister.

Og så mange av dem føler at de feiler.

Ikke fordi arbeidet deres ikke er godt nok. Men fordi systemet møter dem med motstand, feilinformasjon, kritikk og likegyldighet.

Vi har visst om dette i over hundre år. Verdens regjeringer ble enige om å handle i 1988. Kyoto-protokollen kom i 2005. Vi har hatt kunnskapen. Vi har hatt avtalene.

Utslippene stiger fortsatt.

Og folkene som prøver å gjøre noe med det? De går på tomgang.

Hva jeg har lært

Jeg er kjemiingeniør av utdanning, men har brukt mesteparten av karrieren min som prosjektleder. Og her er det beste jeg har funnet ut: Det er faktisk bra at klimaendringer er menneskeskapte—fordi det betyr at vi kan gjøre noe med det.

Men gjennom årene har jeg også sett hva dette arbeidet gjør med folk.

Utmattelsen. Tvilen på seg selv, og isolasjonen.

Jeg har hørt prosjektledere—mennesker som holder hele klimaprosjekter sammen—si ting som:

«Jeg er ikke nok.»
«Jeg er ikke god nok.»
«Jeg er ikke verdt å elske.»

Og det gjorde noe med meg. Fordi jeg skjønte at klimabevegelsen ikke mangler gode ideer eller engasjerte folk.

Det vi mangler er støtte til prosjektlederne selv.

Hvem tar vare på deg?

Tenk på hva du gjør for teamet ditt hver eneste dag:

Du ser folk. Du skaper trygghet. Du får folk til å føle at de hører til. Du fordeler oppgaver på måter som tar hensyn til folks styrker og hvor mye de orker. Du holder motivasjonen oppe. Du skaper struktur så folk kan bidra uten å gå under.

Du gjør alt dette. Hver dag.

Men hvem gjør dette for deg?

Du kan ikke fylle fra en tom kopp. Og akkurat nå går altfor mange klimaprosjektledere på tomgang.

Det er derfor jeg har laget Klimaglede medlemskap

Hva Klimaglede egentlig er

Dette er ikke nok et klimaprogram. Det handler ikke om karbonfotavtrykk eller politiske strategier.

Det handler om deg—prosjektlederen.

I 8 uker blir du en del av en liten gruppe som skjønner det. Skjønner det virkelig. Folk som vet nøyaktig hva du står overfor: motstanden, nedlatenhetene, utmattelsen av å være den som må fortsette å tro når alle andre gir opp.

Sånn fungerer det:

Vi møtes én gang i uken i 1,5-2 timer. I det første møtet deler alle hva de vil oppnå. I uke to utforsker vi verdiene våre—hva som virkelig betyr noe.

Etter det tilpasser vi oss det gruppen trenger. Men her er hva jeg vet vi kommer til å gjøre:

Vi lytter. Skikkelig lytter. Til hverandre og til oss selv.

Vi jobber med begrensende overbevisninger. De tankene som «Jeg er ikke god nok» eller «Jeg klarer ikke dette» som saboterer oss før vi i det hele tatt starter. Jeg bruker Lefkoe-metoden, og vi jobber med dette sammen.

Vi roer ned nervesystemet. Når vi er stresset, blir tenkningen vår smalere. Når vi er rolige, er vi smartere og snillere—mot oss selv og andre.

Vi støtter hverandre. Sånn at vi alle føler oss normale. Sånn at vi ikke trenger å prestere eller se bedre ut enn hverandre. Sånn at vi kan være ærlige om hvor vi faktisk er.

Hva som skjer etterpå

Jeg vet at klimaarbeid ofte føles som en kamp.

Men hva om det ikke trengte å være sånn? Hva om du, i stedet for å presse deg igjennom alene, hadde folk som virkelig forsto hva du bærer på?

Etter 8 uker blir folkene i denne gruppen dine beste støttespillere. De som vet nøyaktig hva du håndterer. Du kommer ikke til å føle deg alene lenger.

En av pilot-testerne sa at opplevelsen grunnleggende endret hvordan hun så på seg selv og arbeidet sitt.

Og her er det som skjer når prosjektledere trives:

Teamene deres trives. Prosjektene deres lykkes. Arbeidet blir faktisk gjort.

Og sakte men sikkert endrer vi kulturen rundt klimaarbeid.

Fra: «Du er urealistisk» → Til: «Dette er interessant. Fortell meg mer.»

Fra: «Det er noe galt med meg» → Til: «Jeg er fin, og det er du også.»

Er dette noe for deg?

Klimaglede-piloten er gratis. Den går over 8 uker og starter i januar.

Det er bare 8 plasser, og de er for folk som aktivt leder klimaprosjekter—enten det er et familieinitiativ, et bærekraftsprogram i en bedrift, et forskningsprosjekt, en kunstinstallasjon eller en nonprofit-kampanje.

Stort eller lite spiller ingen rolle. Det som betyr noe er at prosjektet ditt er viktig for deg.

De første 8 personene som passer det vi ser etter, blir invitert med. Jo tidligere du svarer, desto bedre.

Fyll ut søknadsskjemaet her —senest tidlig i januar.

Bonus: Hvis du blir valgt til piloten og det fungerer for deg, får du muligheten til å bli oppstart-medlem av Klimaglede-medlemskapet når det lanseres—til en mye lavere pris enn andre kommer til å få.

Ikke helt klar ennå? Start med boken Klimaglede

Du er velkommen

Du leder et klimaprosjekt fordi det betyr noe for deg. Du gjør hardt arbeid i en verden som ikke alltid setter pris på det. Du er sliten, kanskje litt utbrent, og du lurer på om du gjør nok.

Det gjør du.

Og det er plass til deg i denne piloten—akkurat som du er.

Skal vi gjøre dette sammen?