Hva sier FNs klimapanel om 1,5 °C oppvarming

Del gjerne innlegget

Dette er skremmende lesning som vi må ta inn over oss og handle på. Hver eneste en av oss må handle på dette, og la politikerne forstå at vi
vil at de skal ta beslutninger som effektivt styrer oss unna scenario 2 eller 3. I dag er vi alle på vei mot en svært skremmende framtid.

8 oktober 2018 ble FNs klimapanel sin spesialrapport om 1,5 °C presentert.

Rapporten heter: Global oppvarming til 1,5°C, en spesialrapport fra FNs klimapanel om virkningen av global oppvarming til 1,5°C over førindustrielt nivå og tilhørende globale veier for drivhusgassutslipp, sett i sammenheng med styrking av den globale responsen på trusselen om klimaendringer, bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom.

Selve rapporten er vanskelig å lese for andre enn eksperter på klimaendringer. For å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig slik at det skal være mulig å forstå hva som er realistiske konsekvenser av en oppvarming til 1,5°C eller 2°C eller 3°C er det i kapittel 3 side 174 – 178 beskrevet 3 ulike scenarier av mulige framtider.

På toppen av de menneskeskapte drivhusgassutslippene som skaffer oss global oppvarming og klimaendringer skjer det naturlige variasjoner i klimaet. Det kan virker både avkjølende og oppvarmede. Scenario 2 er et eksempel med naturlig variasjon som gir høyere temperatur i 2020 årene, mens scenario 3 er et eksempel på naturlig variasjon som gir lavere temperatur i 2020 årene. Alle scenariene er tenkte, men realistiske eksempler på hva som kan komme til å skje med de tilfeldigheter og beslutningene som er angitt i hvert scenario.

Kortversjonen av de 3 scenariene er her:

  1. Vi holder oss under 1,5°C i 2100 ved å sette inn koordinerte tiltak umiddelbart. Vi må stoppe bruk av olje, kull og gass raskt. Det kan ikke bety annet enn at Norge må stoppe sin oljeproduksjon veldig raskt.
  2. Vi kommer oss ned i 1,5°C i 2100 etter å ha vært en runde oppe i 2°C i mange tiår fra 2030. Tiltakene er ikke så godt koordinert, og de kommer sent igang. Det er store konsekvenser for verden.
  3. Vi har kommet opp i 3°C i 2100, og verden er ikke til å kjenne igjen. Veldig mye er ødelagt, og temperaturen stiger fortsatt.

Jeg har oversatt de 3 scenariene fra spesialrapporten til lettlest norsk. Skriv i kommentarfeltet om det er noe som er vanskelig å forstå så skal jeg forbedre teksten.

Det er 3 historier som beskriver verden i de 3 ulike Scenariene. Selv det håpefulle Scenariet er ikke særlig lystelig lesning, men det er det et av de beste alternativene IPCC ser som en mulighet for verden i den situasjonen vi er i nå.

Scenarie 1
Dette er en mulig historie for det beste scenariet.

Scenariet forutsetter at disse tiltak settes i verk: Tidlig start på slutte å bruke karbon. Det er fokus på å minimalisere konsekvensen av dette for landarealene. Det er koordinert og rask handling av verdens nasjoner mot et mål på 1,5 °C i 2100.

Naturlig klimavariasjon i tillegg til klimaendringene: Det er 66%sannsynlig at vi får en variant av det beste scenariet.

I 2020 er det sterk deltakelse og støtte for Parisavtalen og de ambisiøse målene for å redusere CO2 utslippene fra et nesten enstemmig internasjonalt samfunn. Dette gjør det mulig å nå et netto nullutslipp som gjør det mulig å stoppe global oppvarming på 1,5 °C ved 2100.

Det er samarbeide mellom alle større regioner i verden, på alle nivåer inkludert nasjonalt og bynivå. Verden bruker nesten ikke fossile råstoff til transport i 2025. I verden som helhet selges det flere elektriske biler enn fossilbiler i 2025. Fabrikker for karbonfangst og lagring er satt i drift og testet i 2020 årene.

Konkurransen om landområdene mellom vekst av planter for produksjon av bioenergi og matproduksjon samt det å beskytte truede planter er minimalisert ved at råstoff til bioenergiproduksjon lages av avfall fra landbruket, alger og dyrking av tang.

Koordinert planlegging gjør det mulig med et intensivert jordbruk i noen land samtidig med en drastisk reduksjon av matkastingen.

Samlet gjør dette at mange naturlige økosystemer får leve ganske intakt, og fortsetter å levere økosystemtjenester.

Det blir i mange regioner, spesielt på fjell, tropiske kyster og arktiske økosystem nødvendig at noen arter flyttes lenger nord, og høyere opp slik at det blir endringer i biologisk mangfold lokalt.

Tilpasninger til klimaendringene gjøres ved eksempelvis å lage korridorer for flytting av arter og deler av økosystem. Dette er et sentralt virkemiddel for å ta vare på biomangfoldet.

Flytting av arter til nye økosystemer gir nye utfordringer så som øking av skadedyr og sykdommer.

Avlinger dyrkes på marginale områder, landbruk gjennomføres uten pløying og store områder plantes til med lokale trær.

Folk foretrekker sunn mat, og dette vil redusere kjøttforbruk og tilhørende drivhusgassutslipp.

I 2100 er verdens gjennomsnittstemperatur øket fra 2018-nivået med 0,5°C.

Det er bare noen få hendelser av at temperaturen øker mer enn 0,5°C Celsius innen år 2100.

På de midlere breddegradene rundt ekvator er det ofte varme sommere og nedbøren blir mer intens. Kystområdene strever med øket flom pga. høyere havnivå og voldsomme regnvær. Noen reagerer ved å flytte derfra, og ofte får det konsekvenser for byområdene. I tropene, spesielt i de store byene med over 10 millioner innbyggere er det vanlig med dødelige hetebølger som kan reduseres ved proaktiv tilpassing. Dette kommer på toppen av en rekke utviklingsutfordringer og begrensinger i styringen av katastroferisiko.

Isbreenes utstrekning minker i de fleste fjellområdene. Redusert Arktisk is åpner opp nye steder for skipstrafikk og kommersielle korridorer

Små øyer som er stater i utvikling (SIDS) og andre lavereliggende kystnære områder har felles utfordringer. Store endringer har skjedd, men i all hovedsak har de holdt ut.

Middelhavsområdet er tørrere og vanning av avlingene er mer vanlig med den konsekvensen at grunnvannsnivået faller.

Amasonas er ganske godt tatt vare på (fordi denne regionen har unngått risikoen med store endringer i gjennomsnittstemperatur, ekstreme varmeperioder og sannsynligheten for de mest ekstreme tørkeperiodene så vel som redusert avskoging)

Økosystemtjenestene fra skogen har nesten den samme funksjonen som ved starten av det 21 århundre, men klimafarer så som flom og tørke skjer oftere. Tiltak er utført i tide og tilhørende risiko er redusert for de fleste. De fattige og vanskeligstilte gruppene fortsetter å oppleve høy klimarisiko for dere velferd og levebrød.

Sjøisen er ikke helt forsvunnet fra Arktis. Korallrevene har opplevd massiv død og krympet til 10 – 30 % av 2018 nivå, men ved 2100 har de delvis vokst ut igjen.

Jordens systemer er varmere, men gjenkjennbare i forhold til 2000 tallet. Ingen store vippepunkt er nådd. Avlingene er nesten like bra som før. Samlet økonomisk skade fra klimaendringene er fortsatt ganske små, men det er noen store lokale tap fra ekstreme værhendelser. Levevilkår for menneskene er omtrent som i 2020.

Scenarie 2
Dette er en mulig historie for et middels scenario.

Scenariet forutsetter at disse tiltak settes i verk: Forsinket start på å slutte å bruke karbon. (Ambisiøse målsetninger nås først etter et varmere tiår i 2020 årene på grunn av naturlig variasjon) Temperaturøkningen kommer opp i 2°C før det reduseres til 1,5 °C senere. Det er ingen innsats for å minimalisere konsekvensen av produksjon av bioenergi for land eller havområdene.

Naturlig klimavariasjon i tillegg til klimaendringene: I 2020 årene er det uvanlig varmt tilsvarende 10% sannsynlig for det verste scenariet, men etter dette er det normal klimavariasjon.

Det internasjonale samfunnet fortsetter i all hovedsak å støtte Parisavtalen og i 2020 blir de enige om å redusere CO2 utslippene, og en tidsramme for å nå et netto nullutslipp. Disse målene er ikke ambisiøse nok til å stoppe global oppvarming på 2°C enn si 1,5 °C.

I 2020 årene gir den naturlige klimavariasjonen høyere oppvarming enn det modellene har forutsatt. Dette er er det motsatte av det som skjedde i den såkalte oppvarmingspausen på 2000 tallet. Temperaturen er ofte over 1,5 °C selv om mengden klimagasser svarer til en oppvarming på 1,2 til 1,3°C. Det er dødelige hetebølger i store byer (Chicago, Kolkata, Beijing, Karachi, São Paulo), tørke i sør Europa, Sør Afrika og vestre Sahel som er det klimaområdet som ligger mellom Sahara i nord og det sudanesiske savannebeltet i sør. Det er store flommer i Asia. Forsterket av den globale og regionale oppvarmingen blir det øket urolighet blant befolkningen og politisk destabilisering. En ekstraordinær klimakonferanse i 2025 beslutter mye mer ambisiøse klimamål.

Kostnadene ved en rask utfasing av fossilt, både drivstoff og infrastruktur samtidig som en rask økning av fornybare energikilder for å redusere utslippene er mye høyere enn i scenario 1, da man ikke støtter økonomiske virkemidler for å drive endringen gjennom. Helt ny teknologi blir kritisk for å gjennomføre de tiltakene som er nødvendige.

Temperaturøkningen når et maksimum på 2°C ved midten av århundret før det igjen avtar på grunn av intensiv dyrking av bioenergiplanter med karbonfangst og lagring. Det er ingen innsats for å minke fotavtrykket fra denne virksomheten på land eller vann.

Mange nøkkeløkosystem så som korallrev og tropiske skoger dør ut eller skades alvorlig fordi temperaturen er forhøyet med 2°C over flere tiår. Korallrevenes økosystem er ødelagt og de forkalkede rammeverk er delvis nedbrutt. Det er alvorlige skader på kystens økosystem så som mangroveskogen og senger av sjøgress.

Uten denne beskyttelsen av kysten vil stormer, vind og bølger øke sårbarheten og risikoen for mange samfunn i tropiske og subtropiske regioner. Mange kystsamfunn får konsekvensene. Virkningen av dette forsterkes av stadig økende havnivå og mer intense stormer.

Den intensive dyrkingen av bioenergi samt økende mangel på vann presser matprisene oppover. Dette gir igjen mangel på mat, hungersnød og fattigdom. Avlingene reduseres betydelig i tropene som gir en lengre varighet av hungersnød i noen tropiske land. Mat er viktigere enn miljø i de fleste land, slik at det blir færre naturlige økosystem på grunn av klimaendringer og endring i bruk av landområder.

Det er vanskelig å sette i verk tiltak for å unngå tap av økosystemer med disse rammebetingelsene, og lite blir gjort. Mange naturlige økosystemer, spesielt ved middelhavet er tapt på grunn av kombinasjonen av klimaendringer og bruk av landområder. Arter utryddes raskere.

I år 2100 har temperaturen avtatt, men den er fortsatt høyere enn 1,5°C. Avkastningen fra noen tropiske arter bedrer seg.

Flere av de gjenværende naturlige økosystemene har varige skader på grunn av klimaendringene, mens andre er tapt på grunn av endret arealbruk. Dette medfører en rask utryddelse av arter.

Mange opplever migrering, tvungen fordriving og tap av identitet i noen land som reverserer noe av det som er oppnådd av bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.

Samlet økonomisk skade fra klimaendringene er små, men tapet av økosystemtjenester skaper store økonomiske tap. Helse og levevilkår for menneskene er generelt blitt dårligere siden 2020 og antall fattige og vanskeligstilte har øket betydelig.

Scenarie 3
Dette er en mulig historie for det verste scenariet.

Scenariet forutsetter at disse tiltak settes i verk og konsekvensen av disse: Ukoordinerte handlinger, store tiltak sent i det 21 århundre. 3°C oppvarming i 2100.

Naturlig klimavariasjon i tillegg til klimaendringene: I 2020 årene er det uvanlig kjølig tilsvarende 10% sannsynlighet med beste tilfelle i 10 år, og deretter er det normal klimavariasjon.

Verdens oppmerksomhet for klimaendringene blir ikke øket selv om drivhusgassmengden øker, da de mest ekstreme hendelsene tilfeldigvis skjer i områder der det ikke bor så mange. Likevel skjer det hyppigere hetebølger i sentrale byer og det blir mindre snø i Alpene, Rocky Mountains og Andesfjellene. 1,5 °C oppvarming er nådd allerede i 2030, men ingen store endringer i politikken skjer på grunn av det.

Det starter med intense El Niño – La Niña faser i 2030 årene, og vi får flere katastrofale år, mens den globale temperaturøkningen nærmer seg 2°C.

Det er store hetebølger på alle kontinenter med dødelige konsekvenser i tropiske regioner og Asias gigantiske byer. Konsekvensene blir ekstra store for de som har liten mulighet til å beskytte seg og sine samfunn fra konsekvensene av de ekstreme temperaturene. Tørke opptrer i regionene som grenser til Middelhavet, sentrale Nord Amerika, Amasonas og sørlige del av Australia. Noe av tørken skyldes naturlig variasjoner og andre økede drivhusgassmengder.

På grunn av store nedbørmengder oppstår det voldsomme flommer i de høyere breddegrader og tropiske regioner, spesielt i Asia.

Store økosystem (korallrev, våtmarker og skoger) ødelegges i denne perioden slik at det blir umulig å bo der. En tørke som er verre enn det noen har sett før ødelegger store deler av Amasonas regnskog samtidig som skogen hogges ned.En orkan med intenst regnvær og tilhørende stormflo ødelegger en stor del av Miami.

Matprisen stiger voldsomt på grunn av en 2-årig tørke på prærien nord i Amerika og en tilhørende tørke i øst i Europa og Russland som reduserer verdens matproduksjon. Dette gjør det vanskelig å få tak i mat for mange. Antall fattige øker voldsomt. Matlagrene svinner hen i de fleste land, og risikoen for å sulte er stor. Det er svært mange som sulter så mye at de får dårlig helse.

Konsekvensen av klimaendringene gjør at det er stor urolighet i befolkningen, det blir politisk destabilisering og noen land blir dysfunksjonelle.

De landene som er hovedansvarlige for CO2 utslippene kaster raskt sammen noen planer for tiltak. De prøver å bygge og ta i bruk fabrikker for karbonfangst og lagring, men ofter uten tilstrekkelig testing på forhånd.

Det er massive investeringer i fornybar energi som skjer for sent og ukoordinert. Energiprisene stiger fordi det er stor etterspørsel og mangel på infrastruktur. I noen tilfeller er etterspørselen større enn det som kan leveres og det gjør at det blir enda større forsinkelse.

Noen land foreslår å ta i bruk såkalt geoengineering med finfordelte sulfat partikler som strøs ut i atmosfæren  med hensikt å redusere solinnstrålingen. Intensive internasjonale forhandlinger gjennomføres over lengre tid, men de kommer ikke fram til noe resultat på grunn av den store bekymringen for hva som skjer med monsunregnet, og risikoen for hva som skjer når man stopper igjen.

Globale og regionale temperaturer fortsetter å øke raskt, mens tiltak utvikles og implementeres. Global oppvarming har nådd 3°C ved 2100, men er enda ikke stabilisert på tross av store årlige reduksjoner av CO2 utslipp. Dette er fordi det ennå ikke er nådd netto nullutslipp og fordi CO2 lever så lenge i atmosfæren.

Den verden vi hadde i 2020 er ikke lenger gjenkjennbar, med lavere levealder og redusert produktivitet ved utendørs arbeid. Det er lavere livskvalitet i mange regioner på grunn av de mange hetebølgene og andre ekstreme værhendelser.

I noen regioner er det uøkonomisk med jordbruk på grunn av tørke og for lite vannressurser. Dette bidrar igjen til øket fattigdom. Bærekraftig utvikling er gått i stå, og det går motsatt vei med antall fattige som når nye høyder. Store konflikter foregår.

Nesten alle økosystem er påført uopprettelige skader, antall arter som dør ut er høye i alle regioner, skogbranner blir flere og flere, biomangfoldet reduseres drastisk og resulterer i store tap av økosystemtjenestene. Disse tapene øker fattigdommen og reduserer livskvaliteten. Livet for mange urbefolkningsgrupper og andre som bor på landet kan ikke fortsett der deres forfedre har bodd.

Smeltingen av det Vestantarktiske isdekket går raskere, og det blir enda raskere havnivåstigning. Mange små øystater gir opp håpet om å overleve der de kommer fra og vender oppmerksomheten over til den stadig mer fragmenterte globale samfunnet for flyktninger.

Den totale mengden av økonomiske skader er store på grunn av kombinasjonen klimaendringer, politisk ustabilitet og tap av økosystemtjenester.

Den generelle helsen og velferden for folk er betydelig redusert i forhold til 2020, og fortsetter å bli verre i tiårene etter 2100.

Ordforklaring og annet

Økosystemtjenester  er mat, ferskvann, vilt , fisk, bær etc; flombeskyttelse, erosjonsbeskyttelse, kontroll av sykdomsfremkallende organismer, jordsmonn og bosted for mange ulike planter og dyr; friluftsliv, vakker natur og religion.

Her er linken til det miljødirektoratet i Norge har lagt ut om spesialrapporten: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Oktober-2018/FNs-klimapanel-Klimagassutslippene-ma-reduseres-med-om-lag-45-prosent-innen-2030/

Britas egne tanker om dette.

Nå er vi på vei mot noe som likner på scenario 3. Dit vil vi ikke. Det blir garantert mye billigere og bedre om vi gjør alt som står i vår makt til å klare en versjon av Scenario 1. Det kan man tross alt leve med selv om ikke det heller er hyggelige tanker.

Det er svært viktig at vi gjør noe som virker nå, også vi som tilhører den vanlige delen av befolkningen som ikke anser oss selv som aktivister. Vi må ta inn over oss hva som er i ferd med  å skje. Vi må si ifra til politikerne på en tydelig måte. De må forstå at  det er vi som er flertallet, og at de må være modige og gjøre store tiltak for å beskytte oss mot klimaendringen om vi skal velge dem neste gang de skal velges.

VI VIL HA EN LEVELIG FRAMTID FOR VÅRE ETTERKOMMERE.

Skriv dine tanker om disse scenariene  i kommentarfeltet og gi dine ideer til hva vi kan gjøre.

Følg med videre

Fyll inn navn og epostadresse så får du en epost fra meg når jeg skriver.





Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

4 kommentarer til «Hva sier FNs klimapanel om 1,5 °C oppvarming»

  1. Takk for en super oppsummering! Skummelt at vi er på vei mot feil scenario. Bortsett fra å stemme på partier som fokuserer mer på klima enn på stadig vekst, være aktive i kommentarfelt på internett, dele informasjon på f.eks facebook, og demonstrere sånn som besteforeldrenes klimaaksjon nettopp gjorde mot bompengeaksjoner, så har jeg ingen gode ideer til hva vi vanlige mennesker kan gjøre for å få storsamfunnet med på alvorlige endringer av samfunnet som må til for å klare å nå scenario nr. 1.

    1. Tusen takk for gode kommentarer. Jeg tenker at akkurat nå er det viktigste å la politikerne forstå at vi er mange som heller vil stoppe klimaendringene enn å forsyne oss med alle ressursene på bekostning av våre barnebarn. Derfor må det å være aktiv på sosiale medier være helt perfekt.

  2. Flott oppsummering. Var nettopp på globaliseringskonferanse og et av temaer var klima ute og hjemme. Andreas Ytterstad mener at det viktigste nå er fler klimajobber, eks. fler busssjåfører , fler bygningsarbeidere, som restaurerer hus, for folk vil ha jobb. Men jeg tror at vi må velge politikere som tør å si at fortsatt vekst og profitt ikke er løsningen. Hvis alle levde som nordmenn måtte vi ha 3,8 kloder. Hva med en helt ny grønn skatt som skal graderes etter inntekt og brukes til nye klimatiltak, som havvind og flere solcellepaneler, Jan heist også brukes i en eller annen form på havet. Birthe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *