Nytt år og nye muligheter

Del gjerne innlegget

Himmelen rett før solnedgang
Himmelen rett før solnedgang 30 desember 2018

Nå er det snart slutt på 2018, og mange av oss har et nyttårsforsett. Er ditt helt lokalt, eller tenker du på noe som kan ha betydning på lang sikt, både for deg selv og andre?

Jeg ønsker å inspirere til et nyttårsforsett som kan bety noe på lang sikt, og som samtidig gir oss selv et bedre liv.

Jeg tenker at verdens viktigste sak akkurat nå er det klimaet vi er på vei inn i. Det er fortsatt mulig å påvirke hvordan det skal bli, men det haster. Det haster veldig. Kjenner du noen unge som kanskje er tilstede på denne jorden om 80 år?

Om 80 år nærmer vi oss veldig 2100.

Vil Klimatoppmøtet COP 24 i Katowice redde oss?

Erna Solberg hevdet at COP 24 var en suksess. Landene ble enige om en måte å rapportere klimautslippene på, og det er jo bra. Det tragiske er at avtalen ikke begrenser utslippene. Vi fortsetter som før.

De av oss som har lest i FNs klimapanel sin spesialrapport fra oktober 2018 vet at vi i 2100 ligger an til å passere 3 graders temperaturstigning. Vi vet også at vi allerede nå ser store endringer i hvordan klimaet oppfører seg, og vi har ikke kommet lenger enn til 1 grads temperaturstigning. Det blir ikke pent om vi forsetter som før. Jeg vil at mine fantastiske barnebarn skal slippe å bo i en slik verden.

COP 24 redder ikke verden! Politikerne gjør ikke det som trengs. De lever i en forvirret høyborg der de tror de er nødt til å gjøre det som de pleier å gjøre. De er låst fast i gamle tanker. Nye problemer kan ikke løses med gammel tenkning. Vi må tenke nytt, og vi må trappe opp virkemidlene. Og det haster.

Vi må synes og høres!

Vi må bli så tydelige at de sentrale politikerne forstår at vi er et flertall av folket som vil ta vare på verden for de som kommer etter oss. Politikerne må oppfatte at nok er nok. De må slutte med sitt spill for galleriet der de likevel fortsetter akkurat som før.

Vi vet at vanlige mennesker blir hørt når de sier fra tydelig nok. Vi ser at ei skolejente som skolestreiker, får oppmerksomhet og støtte når hun sier de kloke tingene som må skje. Vi må bare bli mange flere som tør å stå fram og si det som trengs. Vi må tale lederne i den forvirrede høyborgen midt imot slik at de forstår at vi som vil ta vare på verden for de som kommer etter oss er i flertall. Og de må forstå at vi mener alvor.

For at det skal bli tydelig for politikerne at det er flertallet av oss som vil ta vare på verden, må vanlige folk tørre å snakke, og de må snakke høyt.

Tenk om Norge kan gå foran og inspirere verden. Vi kan vise at det er mulig å fri oss fra olje og gass avhengigheten. Noen må gå foran, og det kan være oss. Vi er i en enestående posisjon med all rikdommen fra oljepengene som kan brukes til å investere i framtiden.

Ved å gi opp muligheten til framtidige oljeinntekter vil det gå en skjelving gjennom verden. Når det gjelder oljepolitikk er det mange som ser til Norge!

Det er oss – grasrota som må ta ansvaret nå. Vi må fortelle politikerne hvor skapet skal stå.

Kan grasrota redde verden?

Det største problemet for grasrotas synlighet er at de aller aller fleste av oss ikke tør å snakke høyt om klimaet. Det er skapt en oppfatning om at de som ikke gjør alt 100% klimavennlig ikke har rett til å mene noe om hva som trengs for å ta vare på klimaet. Folk som prøver seg blir plukket ned og får beskjed om at de ikke har rett til å uttale seg. Vi har alle hørt utsagn av typen: Du har ikke noe du skal ha sagt du som….

Noen er modige, og snakker høyt om klima og miljø uansett. Det som ofte skjer er at de blir angrepet for ikke være troverdige siden de ikke lever et fullstendig klimavennlig liv. Vi klarer det bare ikke når rammebetingelsene er helt omvendt av det de trenger å være for at det skal være lett å gjøre de rette tingene.

I virkeligheten er det få av oss som klarer å stå imot samfunnets overmannende press om å kjøpe gaver og kjøpe klær. Vi blir hele tiden eksponert for oppfordringer om å reise hit eller dit eller pusse opp huset eller …. Vi blir fortalt at økonomisk vekst er helt nødvendig for verden. Hele samfunnsmaskineriet jobber helt motsatt av det som er nødvendig for å ta vare på klimaet. Det kan enkelt illustreres ved at julens suksess måles i hvor stor omsetningsøkningen har vært for handelsstanden.

Vi kan ikke sette krav om at vi må være helt klima-rene for å kunne snakke om hva som trengs for å redde klimaet. Det er en blindgate som aldri vil føre til en klimavennlig framtid. Det er alt for få som ikke på eller annen måte bidrar til utslipp av drivhusgasser.

En klimaløsning som fungerer må være en fellesskapsløsning. Vi må lage systemer som setter grenser for forbruk som medfører drivhusgassutslipp. Det er helt umulig at dette skal være et ansvar som er opp til den enkelte alene.

Hvordan inspirere de som ikke føler seg klimavennlige nok til å snakke høyt om klimaet?

Hvis vi skal overlate det å engasjere seg for miljø og klima til de som kan fremstå som gode eksempler så blir vi altfor få. Politikerne vil ikke forstå at de fleste av oss gjerne vil ta vare på verden for de som kommer etter oss.

Hva må skje for at de fleste skal tørre å stå fram og si det de mener at trenger å skje i forhold til klimaet? Jeg tenker at de må føle seg trygge på at de er bra nok slik de er.

Hvis vi klarer å bestemme oss for at den første jobben vi kan gjøre er å støtte vennene våre til å ville noe på vegne av klimaet, selv om de ikke føler seg klimavennlige nok. Vi kan gjøre dette selv om vi heller ikke føler at vi kan fremstå som gode eksempler.

Det aller enkleste er å legge merke til noe klimavennlig som en av vennene våre gjør, og fortelle dem at vi er glade for at de gjør dette. Når de får positiv oppmerksomhet for det de gjør som er klimavennlig, så øker interessen for å gjøre det. Vi trenger all den motkraften vi kan få i forhold til stillheten.  Vi må heie på hverandre.

Det siste vi må gjøre er å angripe den enkelte for at de ikke er klimavennlige nok. Det sender dem ned i skyttergravene, og der skjer det ikke stort.

De som er umoralske i dette er de som leder vårt land og andre land. CO2 utslippene stiger og stiger. I år er CO2 utslippene høyere enn noensinne. Vi trenger rammebetingelser som gjør det enkelt å være klimavennlig for alle.

Vi lever i en veldig spennende tid. Vi er heldige som ble født akkurat da vi ble, slik at vi nå er i posisjon til å delte i kampen for verden. Det er fortsatt ikke for sent. Vi har et mye bedre liv når vi deltar i arbeidet for en god verden, enn om vi som et offer er en tilskuer til det som skjer.

Hvilke nye muligheter ser du?

Alle ideer, også klimavennlighet sprer seg blant folk som kjenner hverandre. Vi støtter hverandre til å bygge muligheten for at vi sammen klarer å ta vare på klimaet.

Mitt nyttårsforsett er å være modig, og gjøre det som må til for å få politikerne til å ta de beslutningene som trengs. Jeg vil samtidig være rausere med meg selv og andre. Jeg klarer ikke å gjøre all ting rett, og det gjør ikke andre heller.

Jeg oppfordrer deg til å skrive i kommentarfeltet under her. Er du enig i det jeg sier, eller har du en annen oppfatning. Vi kan lære av hverandre. Og vi kan heie på hverandre.

Jeg oppfordrer deg også til å finne en du kjenner og fortelle vedkommende om en klimavennlig ting som du har sett at vedkommende gjør, og at d u er glad for det. Alle de gangene jeg har gjort det har det alltid resultert i positive tilbakemeldinger og positive ringvirkninger. Neste gang dere møtes kanskje du får høre noen nye tanker om klimaet.

Følg med videre

Fyll inn navn og epostadresse så får du en epost fra meg når jeg skriver.





Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

7 kommentarer til «Nytt år og nye muligheter»

  1. Hei igjen Brita! Nok en gang har du blogget noe fornuftig og meningsfullt, takk for det! Jeg tenker på det du skriver om at de som snakker om miljøet må være miljøverner og vel så det selv, hvis ikke kan vi ikke snakke om det. Det vil si at man må «Walk the talk» for å bli troverdig. Jeg tenker som en forfatter som heter Karl Weick han snur på begrepet og sier «talk the walk» og i dette ligger det å være ute og finne det som gir mening å snakke om. Vi finner nemlig først ut hva vi tenker, når vi oppdager hva vi sier, hva vi føler og hvor vi går. Talk the walk blir vår måte å ta folk på fersken i å ta miljøvennlige valg og si det til dem. Vi må også finne de nye løsningene for oss selv og politikerne;-).
    Terje S

  2. Hei igjen Brita!
    Eg sende ut ein» Brannfakkel» frå Klassekampen om ei undersøking som var gjort om folks holdningar til fortsatt oljeleiting. Ca ein tredel sa NEJ og ca to tredelar sa JA. Nedslående, spør du meg. Men det er nyttig meinar eg ,tross alt å få fram kva synspunkter folk har og hvorfor. Fekk svar frå ein sambygding som meinte at det var nausynt med fortsatt oljeleting for å berge folks pensjonar. Eg svarte at det var forståelig om folk var redde for sine jobbar men at det er tragisk om man må øydelegge klima og miljø for å få råd til pensjonar. og at ein måtte kunne bruke oljerikdomen til å finne nye vegar. Men – det er typisk slik mange folk tenker og det er viktig å ta opp debatten. Det verste er når folk berre teier og ikkje tør framføre sine meiningar.

    1. Takk for god kommentar Inga Bodil. Det er jo mulig å se det som positivt at det allerede er 34% av befolkningen i Norge som vil at vi skal slutte med å lete etter mere olje. Det betyr at 34% har forstått hvor framtiden er. De som er redde for jobben sin og pensjonen sin og endringene som kommer etter fossilalderen har nok enda ikke fått med seg at endringene blir mye større, og mye vanskeligere å leve med hvis vi ikke stopper klimagassutslippen innen få år. Vi må bli gode til å fortelle hva som er i ferd med å skje på en måte som ikke anklager dem. Når vi blir redde hopper vi alle lett over på instinkter og gammel automatikk. I den gamle automatikken er ikke tankene spesielt klimavennlige.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *