Den stille revolusjonen som starter på skrivebordet

En innsikt om morgenen endret hvordan jeg ser på klimaarbeidet mitt.

Det var en helt vanlig morgen. Jeg slo øynene opp. En tanke etter natten svevde fortsatt rundt inni meg. Jeg fikk lyst til å dele den med min mann. Jeg fortet meg på badet der han allerede var. Det var en innsikt som har ligget der en stund, men som jeg først nå virkelig så:

Mitt liv, min dag, mitt klimaprosjekt – alt avhenger av hva jeg bestemmer meg for. Ikke hva andre gjør. Ikke hva politikerne bestemmer. Ikke om naboene sorterer søppelet sitt. Men hva JEG velger å prioritere.

Historien om en plakat med bittesmå bokstaver

I november i 2024 begynte jeg på et kurs. Når ego og sjel danser tett. Jeg hadde aldri vært borti noe liknende før, og jeg var totalt forvirret. Den første dagen stilte kurslederen et spørsmål: «Hvilket resultat skal du ha fra dette kurset når vi er ferdige i april?»

Vi ble bedt om å fortelle hva vi skulle gjøre for å nå dette målet. Jeg skrev en plakat. Helt nederst føyde jeg på med bitte små bokstaver. Jeg måtte helt innpå før jeg kunne lese: Uansett hvor forvirrende det ser ut i starten.

«Jeg tar 100% ansvar for å lære det jeg trenger å lære.»

Plakaten hengte jeg over skrivebordet. Hver gang kurset ble vanskelig, hver gang jeg tenkte «dette gidder jeg ikke», hver gang jeg følte meg dum – da leste jeg plakaten. Og jeg lærte. Nesten alt.

Senere tok jeg et nytt kurs. Lefkoe-metoden, om hvordan vi kan hjelpe folk med å fjerne ubevisste begrensende overbevisninger. «Det er noe galt med meg.» «Jeg er ikke viktig.» Sånne stemmer som de fleste av oss bærer på.

Samme plakat. Samme resultat. Jeg lærte enormt mye.

Når det går opp for deg at dette ikke handler om kurs

For noen dager siden – på vei til badet – gikk det plutselig opp for meg: Dette er jo ikke bare nyttig for kurs. Dette er nyttig for HELE LIVET.

Jeg tenkte på de tingene som irriterer meg hjemme. Ting som blir liggende på kjøkkenbenken. Familiemedlemmer som ikke ser ting som jeg ser dem. All energien jeg bruker på å være irritert.

Så bestemte jeg meg: Jeg tar 100% ansvar for at det ser ut som jeg vil hjemme hos oss. Ikke fordi de andre skal endre seg. Men fordi JEG velger hva som er viktig for meg.

Nå bare bærer jeg tingene inn på rommet til den som eier dem. Uten å irritere meg et mikrogram. Vet du hvor deilig det er? Hvor mye energi det frigjør?

Klimaglede og ansvaret jeg tar

Og da skjønte jeg at dette gjelder for alt som er viktig for meg. Også Klimaglede.

Jeg har en drøm. Et prosjekt som heter Klimaglede. Et medlemskap for oss som vil ta vare på kloden, men som synes det er tungt å gjøre det helt alene. Et sted hvor vi kan gjøre det sammen.

Men jeg har satt meg fast. Ventet på at det skulle bli lettere. På at noen skulle komme og hjelpe. På at forholdene skulle bli perfekte.

Så kom innsikten: Jeg tar 100% ansvar for hvordan dette kommer til å fungere.

Hvis noe lager trøbbel? Jeg finner ut av det. Hvis noe blir problem? Jeg løser det. Jeg tar 100% ansvar for å lære det jeg trenger å lære for at dette skal fungere bra.

Når du slutter å være offer

Alt som skjer meg, er jeg ansvarlig for. Det er et valg jeg tar. Det betyr at jeg aldri blir et offer for det andre gjør eller ikke gjør.

Det er helt uinteressant hvem som har skylda. Min overbevisning er at vi alle gjør så godt vi kan. Og å bruke energi på å finne ut hvem som har skylda? Det endrer ingenting.

Endring skjer bare hvis jeg rydder opp i det som er viktig for meg å rydde opp i.

Hva denne innsikten betyr for klimaarbeidet ditt

Tenk på klimaprosjektet ditt. Det du drømmer om å få til. Det du har holdt tilbake fordi forholdene ikke er perfekte ennå.

Hva om du tok 100% ansvar for det akkurat nå?

Ikke ansvar for hele klimakrisen. Ikke ansvar for hva politikerne gjør. Ikke ansvar for at andre skal endre seg.

Men 100% ansvar for din del. For det DU kan gjøre. For å lære det du trenger å lære. For å skape det du drømmer om å skape.

Skriv din egen plakat. Med bittesmå eller store bokstaver – det spiller ingen rolle. Heng den opp. Les den hver dag.

Og merk hvordan verden plutselig begynner å endre seg. Ikke fordi verden endret seg. Men fordi du tok et valg.


Jeg tar 100% ansvar for å bygge Klimaglede til det fellesskapet vi fortjener. Det første jeg planlegger å gjøre er å invitere til en gratisgruppe for å teste ut om deltakerne er like begeistret for metodene som jeg er. Er du interessert i å bli invitert, så send meg en melding?

Dette er den plakaten jeg lagde i november 2024 som har hjulpet meg så masse.

Flyskam er noe tull!

Flyskam gjør det mindre sannsynlig at vi løser klimakrisen på den raskest mulige måten. Her får du vite hvorfor, og hva du kan gjøre isteden.

Noen tror at det å skamme seg er nyttig. De tror at det får oss til å gjøre de riktige tingene. Det som i virkeligheten skjer er at vi føler oss dårlige, vi tenker dårligere og det tar lengre tid å løse klimakrisen.

Vi må gjøre det ufarlig å være klimavennlig

Og vi må i alle fall ikke be folk som prøver å være klimavennlige om å skamme seg, når de ikke gjør alle ting 100% klima-perfekt.

Det er ingen som klarer å gjøre alt rett for klima i vår verden. Vi må innse at vaner endres gradvis. Hvis vi har startet med en ting som er bra for klimaet, så er det lettere å finne en annen ting vi også kan endre. Vi mennesker er nå engang slik at det er mye lettere å endre på gamle vaner dersom vi blir heia på. Når vi blir kritisert kommer motstanden og det stopper opp.

Tenk så mye lettere det går å endre vaner dersom vi kan starte å gjøre en klimavennlig ting som passer for oss, og legger merke til at folk rundt oss liker det vi gjør. Da plukker vi plutselig enda en klimavennlig vane som vi tar i bruk. Det blir lettere og lettere. Tilslutt kanskje vi velger å gjøre noe annet i sommerferien enn å fly og etterhvert også la klimaet påvirke hvem vi stemmer på.

Slik det er nå har mange av oss ikke lyst til fremstå som klimavennlige. Det kjennes tryggest slik. Vi har lite lyst til å føle oss skamfulle. Jeg har møtt mange kvinner som gjør mye for å bruke mindre ressurser. De kjøper brukte klær til barna, og flere av dem også til seg selv.  De sorterer avfallet i alle kategoriene vi blir bedt om, og passer på å ikke kaste mat.  Og de er omhyggelige med å fortelle at de ikke tenker særlig mye på klimaet.

De som ikke vil fremstå som klimavennlige, vil sannsynligvis heller ikke vurdere muligheten av å la klimaet være viktig når de skal stemme ved neste valg.  Flyskam får derfor store konsekvenser for hvor mye endringer politikerne får gjort. De som styrer landet venter på at klimaet skal bli en valgvinner før de gjør det som trengs.

Hvordan støtte spirende ny klimavennlighet.

Vi må tilgi hverandre at vi gjør feil!  Vi lever alle i denne verden som er slik den er.  Det blir helt misforstått å anklage folk for at de gjør det som reklamen og myndighetene våre lenge har oppmuntret oss til.

Det vi derimot kan gjøre er å inspirere og informere om at vi alle er helt fine, akkurat slik vi er.  Vi er på vei fra nåtiden til framtiden. Vi kan ikke anklages for at vi ikke har forstått alt enda. Med de store endringene som skjer i verden nå, ville det være som å be en 9  måneder gammel baby om å skamme seg for at hun enda ikke har lært å gå.

Når vi kjenner at det er OK å være helt fornøyd med oss selv, mens vi er på veien mot klimavennlighet, så er det lett å plukke en og en klimavennlig vane. Det som i utgangspunktet virker lettest kommer først.

 Vi kan alle bidra til å bestemme hvordan veien og framtiden for våre barn skal bli. Verden endrer seg nå. Klimaet blir mer uforutsigbart, og mange steder blir det vanskelig å skaffe nok mat. Våre barn må klare seg med mindre enn det vi har vært vant til.

Det viktige er at vi ser at vi har et valg. Når vi vet hvor vi vil hen, så kan vi gå dit.

  • Dersom vi uten å tenke oss om gjør akkurat det som er vanlig, så vil fokuset fortsette som det er. Det betyr at vi konkurrerer. Det føles som om vi alle må klare oss selv.
  • Årsaken til at vi mennesker har overlevd veldig trange tider før i historien er vår store evne til samarbeide. Det kan redde barna våre også, men det blir vår jobb å starte å gå den veien. Samarbeide er viktigere enn konkurranse.

Det er selvfølgelig ikke verdens letteste ting å ta innover seg at vi står overfor et valg nå. De valgene vi tar gjør en forskjell for våre barn. For å lære hvordan vi blir gode til å samarbeide finner vi noen å samarbeide med. Da går det mye lettere..

Hvis du vil vie noe om hvordan du i praksis kan komme i gang med å bli enda bedre på det å samarbeide så ta kontakt på messenger på facebooksiden: Om verden og oss som bor her.

Er vi ved et paradigmeskifte?

Vi kan selvfølgelig ikke vite om vi er ved et paradigmeskifte, men jeg må innrømme at jeg har en sterk følelse av det.  De unge som nå står fram og sier sannheten høyt og klart og logisk har et gjennomslag som de aldri før har hatt.

Fortsett å lese «Er vi ved et paradigmeskifte?»

En dag tar oljen slutt..

En dag tar oljen slutt, og hva skjer da?

Hva som skjer kommer an på når oljeutvinningen tar slutt.

Vi kan lure på er hvordan er det å bo her når oljen tar slutt. Vi vet allerede at temperaturen har steget mer enn en grad, og vi vet at klimaet har Fortsett å lese «En dag tar oljen slutt..»

Hvordan kan vi finne den nye verden

Det kan virke litt vanskelig å se for seg hvordan verden skal se ut i fremtiden. Vi er så vant til det vi ser hver eneste dag, så vi tror at det må være slik det er. Sannheten er at vi kan få en fin verden sammen, vi må bare klare å se den først. Fortsett å lese «Hvordan kan vi finne den nye verden»

Hvorfor trenger vi karbonavgift til fordeling

Vi trenger i dag sterke virkemidler da vi har en ukontrollert økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden. Årsaken er i hovedsak verdens utslipp fra fossile råstoff. Dette ødelegger klimaet for oss.

Akkurat nå ser det ut som om politikerne våre snakker og snakker om at det Fortsett å lese «Hvorfor trenger vi karbonavgift til fordeling»

Det ser alltid umulig ut helt til det er gjort

Det kjennes vanskelig å gjøre helt nye ting, ting vi ikke har pleid å gjøre. Vi kan bli overveldet og gir kanskje opp før vi har gjort det som skal til for å få det slik vi vil.

Men hvis vi vet at det alltid kommer til å kjennes umulig ut, helt til det har skjedd, så kan vi fortsette på ren vilje selv om følelsene ikke er helt med oss Fortsett å lese «Det ser alltid umulig ut helt til det er gjort»