Det ser alltid umulig ut helt til det er gjort

Del gjerne innlegget

Det kjennes vanskelig å gjøre helt nye ting, ting vi ikke har pleid å gjøre. Vi kan bli overveldet og gir kanskje opp før vi har gjort det som skal til for å få det slik vi vil.

Men hvis vi vet at det alltid kommer til å kjennes umulig ut, helt til det har skjedd, så kan vi fortsette på ren vilje selv om følelsene ikke er helt med oss enda.

Noen ting er lettere enn vi tror
Noen ting er lettere enn vi tror

Klarer vi å huske dette når det gjelder de viktigste tingene i verden, så er mye gjort.

Det ser alltid umulig ut helt til det er gjennomført.

«It Always Seems Impossible Until It’s Done” er et sitat som mange gir Nelson Mandela æren for. Noen sier at Nelson Mandela ble inspirert av sitatet, og andre forteller oss om noen som sa liknende setninger lenge før Mandela. Uansett så er dette et veldig godt sitat som passer å gjenbruke. Det passet Mandela, og det passer oss. Det vil aldri kjennes ut som om det er lett å gjøre de endringene vi må gjøre for å ta vare på verden med tilhørende klima for våre etterkommere.

Nå står vi på den siste dagen i året på terskelen til 2018. Vi må tenke på nye måter for å lykkes med å hjelpe verden rundt oss til å bli modige nok til å prøve nye ting. Det er mange ting som har sett helt umulige ut helt til det plutselig endret seg.

Noen av disse tingene er i ferd med å skje nettopp nå, og andre ting skjedde for litt siden, og atter andre for lenge siden.

  • #metoo hendelsene i 2017 vil sørge for at det ikke vil være muelig å fortsette å undertrykke og herse med kvinner på den samme selvfølgelige måten som mange maktmennesker til alle tider har gjort. Den enorme tausheten og lukkingen av øynene vil aldri igjen komme tilbake på den samme totale og systematiske måten som det var inntil helt nylig. Ting er i ferd med å endre seg og verden vil aldri bli helt som før igjen. For litt siden så det helt umulig ut at det skulle komme et slikt skred over hele verden. Dette er ikke helt selvfølgelig enda, men det kommer til å bli det.
  • På starten av forrige århundre kjempet og vant våre formødre. En av de sentrale var Gina Krog. De ville ha stemmerett for kvinner på lik linje med menn. Det så helt umulig ut helt til det gikk gjennom noen steder, og så skjedde det i land etter land. I 1913 var Norge det første selvstendige landet i verden som innførte almen stemmerett for kvinner, etter Finland som da var en del av Tsar Russland. Stemmeretten er helt selvfølgelig nå 104 år senere, ikke sant?
  • Kampen mot slaveriet i USA var det mange som mente at ikke skulle eller kunne vinnes. Det virket helt umulig, men til slutt, etter mye kløkt og langvarig kamp på flere fronter, kunne Abraham Lincoln undertegne det trettende tillegget til grunnloven i 1865.
  • Nelson Mandela stod selv i spissen for kampen mot apartheid i Sør Afrika. Etter at han ble løslatt jobbet han for forsoning og samarbeide. Det var ingen selvfølgelighet at den saken skulle bli vunnet, men hans innsatsvilje og samarbeidsevner førte fram.
  • Kampen for et klima som gir en levelig klode for de som kommer etter oss er våre dagers aller viktigste kamp. Fortsatt nå i slutten av 2017 er det mange som sier: Det er helt umulig å finne gehør for løsninger som ikke er slik vi pleier å gjøre det i vår del av verden.

Vi må finne nye løsninger og få folk med oss på at det alltid kommer til å kjennes umulig ut helt til det er gjennomført.

Hva kan gå bra?

«Hva kan gå bra?» er et av de aller beste spørsmålene vi kan stille oss selv. Hjernen vår er så fantastisk innrettet at den svarer på de spørsmålene vi stiller den.

Hvis vi vi med et ærlig og åpent spørrende sinn henvender oss til vår egen underbevissthet, så får vi svar. Vi får svar på akkurat det spørsmålet vi stiller. Hvis vi spør om hva som kan gå bra så forteller hjernen oss muligheter og vi blir inspirert til hva vi kan gjøre for å oppnå det vi ønsker at skal skje.

Hvis vi spør oss selv spørsmål av typen: «Hva kan gå galt?» eller «Hvem har skylda?» så får vi svar på det også. Men da får vi svar av typen: Det er helt umulig. Dette går ikke bra. Dette er ikke slik vi pleier å gjøre det her, så det kan ikke gjennomføres.

De fleste av oss har blitt trent til automatisk og ubevisst å stille spørsmål av typen: Hva kan gå galt. Det er derfor det stadig vekk dukker opp fortellinger om at ting er umulig. Vi må veldig bevisst trene oss på å spørre «Hva kan gå bra». Det er ikke så lett, men det er mulig. Det blir lettere og lettere når vi jobber med saken.

Det føles ut som om det ikke går an

Men det trenger vi ikke å bry oss om. Vi vet at alle store endringer alltid vil være forskjellige fra slik det var før. Vår menneskelige psyke liker det som er vanlig, det er det som føles normalt og trygt. Det er bare det at når vi skal gjøre endringer må vi over i et område der vi ikke er kjent fra før. Vi må gjøre nye ting vi aldri har gjort før. Det vil alltid kjennes uvanlig og rart ut helt til det plutselig blir helt selvfølgelig.

For å stoppe klimaendringene er det iallfall sikkert at vi ikke kan gjøre akkurat det samme som vi alltid har gjort. De løsningene som skapte problemene vil gi oss mer av det samme. En av de tingene som har skapt problemene er at det er forskjell på folk. Vi oppfører oss som om de rike og sterke fortjener mer enn andre.

Hvordan kan vi vite hva vi skal gjøre når det kommer til å kjennes umulig ut? Vi kan ikke stole på våre gamle tanker. Vi må tørre å jobbe for ting som kjennes umulige ut, og som andre forteller oss at ikke går an.

Hvis vi ser en løsning som er rettferdig for alle, og som oppleves som ideell i og med at den har stor sannsynlighet for å effektivt redusere utslippet av drivhusgasser, så kan vi binde oss fast til masta og jobbe for dette selv om det kjennes umulig ut.

Og hva skal vi gjøre nå?

Vi må minne hverandre om at vi aldri kan få til store endringer i samfunnet om vi skal fortsette med det vi alltid har gjort.

Hvis det var mulig for Nelson Mandela å vinne kampen mot Apartheid i Sør-Afrika i 1994, hva kan ikke vi gjøre nå med vårt utgangspunkt? Det er altså ikke lenger enn 23 år siden det første valget etter apartheid. Det er helt selvfølgelig nå, ikke sant? Like før 1994 var det ganske så umulig!

Vi må våge å tro på en god framtid. Vi må våge å tro at klimakrisen kan løses på en effektiv måte, med løsninger som er rettferdige for alle, selv om det akkurat nå føles umulig. Vi kan ikke finne de nye løsningene med de gamle måtene å gjøre ting på. Vi vil antakelig kjenne det som om de nye løsningene er underlige. De nye løsningene er slett ikke slik vi pleier å gjøre ting.

Hvis vi virkelig, virkelig vil at vi skal ta vare på denne verden for de som kommer etter oss, så må vi støtte alle ideer som har en mulighet for å kunne få slutt på de fossile drivhusgassutslippene. Da øker vi sannsynligheten for at minst en av ideene vokser seg stor nok til å kunne gjennomføres.

Vi må heie på hverandre!

Det er håp. Vi kan klare å ta vare på verden sammen hvis vi lar håpet slippe fram, og overdøve alle de gamle følelsene som stritter imot.

Hvis du skriver navn og post i feltet nedenfor, så sender jeg deg en mail hver gang det blir skrevet et nytt innlegg. Jeg lover å skrive flere innlegg om håp. Jeg tror at håp og framtidstro er det vi trenger aller mest nå ved inngangen til 2018. Hvis du deler denne på facebook vil du bli med å gi håpet videre til mange flere.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

5 kommentarer til «Det ser alltid umulig ut helt til det er gjort»

  1. Takk for viktig påminnelse og gode poenger, Brita. Nelson Mandela får meg også til å huske at sjøl om man når et mål som i kampen mot aparthaid, så gir kampen ikke alltid en rask seier. Diskriminering og utnyttelse av andre fortsetter, kanskje i nye former slik det skjer både i USA, i Norge og – i Sør-Afrika. Klimakampen blir nok også langvarig sjøl om vi skulle vinne noen etappeseire. De er viktige nok likevel!

  2. Så viktig at du minner om håp. Jeg tror at dersom politikere, andre samfunnstopper og folk flest tror at det er håp om at vi kan stoppe den globale oppvarmingen med tilhørende klimaendringer og ekstremvær som skader oss alle, så vil vi se noe helt annet enn den lunkne innsatsen i Norge i dag.

  3. Ja, det gir håp å lese din artikkel. Vi må aldri miste håpet. Det er nok slik at ting skjer med små steg, men det kan også henne at flere klimaendringer i verden plutselig setter fart på prosessen for å skape positive endringer. Livet er som en bok, vi vet ikke som kommer til å stå på de neste sidene.

  4. At det går an, at vi ikke godtar at klimaendringer som noe uunngåelig er avgjørende. Det får du veldig godt fram. Takk. Tror det er viktig når vi møter disse, å framholde at vi har en moralsk plikt og rett til å arbeide for en bedre framtid sjøl om det kan se svart ut. Da kan vi leve og dø i verdighet mens den som fortsetter «på første klasse uten å kunne gjøre opp for seg» uvegerlig må forusle sitt liv. Dessuten skal vi vinne!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *