Hvorfor trenger vi karbonavgift til fordeling

Del gjerne innlegget

Vi trenger i dag sterke virkemidler da vi har en ukontrollert økning av gjennomsnittstemperaturen på jorden. Årsaken er i hovedsak verdens utslipp fra fossile råstoff. Dette ødelegger klimaet for oss.

Akkurat nå ser det ut som om politikerne våre snakker og snakker om at det er viktig å ta vare på klimaet vårt, uten at de gjør det som trengs. I Norge er politikerne mye mer opptatt av hvor mange penger vi kan tjene på en fortsatt oljeutvinning enn å ta vare på klimaet for oss som bor her nå, og de som kommer etter oss.

Klimaendringene skjer nå. Det ser ikke ut til at det er mulig å få et oljeproduserende land som Norge til å begrense seg, hvis etterspørselen etter fossile råvarer fortsatt er der.

Vi må finne en effektiv måte

Vi må finne en effektiv måte å få slutt på etterspørselen etter fossile råstoffer. EU har lenge jobbet med det byråkratiske kvotehandelssystemet ETS med mål å redusere utslippet innen 2020 til under 1990 nivå. Kvotehandelssystemet har ikke fungert, og verden er i akutt behov av et effektivt og ubyråkratisk system for å fase ut bruken av fossile råstoff. Et land må starte. Kan det være Norge?

Vi trenger å få de politiske myndighetene våre til å gå inn for å utrede om det er mulig for Norge å innføre Karbonavgift til fordeling (KAF).

Vi vet at de aller færreste av oss mennesker  klarer å ta et personlig ansvar for ting som føles så stort og fjernt som klimaet. Dette må løses med kollektive løsninger. Det må settes grenser for oss.

Hvis Norge velger å utrede KAF, og kommer fram til at det er mulig så er det minst 3 ting som vil skje, og alle er like viktige.

  1. Vi starter en bevisst reduksjon av bruk av fossile råstoffet i Norge, og etterspørselen vil gradvis gå ned mot null.
  2. Det tennes et håp i våre hjerter.  Vi kan få det til.  Vi blir mindre apatiske og finner nye løsninger på mange områder.
  3. Mennesker i andre land vil bli inspirert.  De får også et håp i sitt hjerte.  Vi kan få det til, og så blir de med, en etter en.

KAF er en metode som vil kunne gi folk håp om en fremtid der vi faktisk klarer å få slutt på fossile utslipp.

Hva er Karbonavgift til fordeling

Karbonavgift til fordeling er et ubyråkratisk system for å fase ut bruken av fossile råstoff på en sosialt rettferdig måte.

Det er en avgift som blir lagt på alt fossilt karbon ved utvinning eller ved import. Dette gir en øket råvarekostnad som øker prisen på alle varer som inneholder eller krever bruk av fossilt karbon for produksjon eller transport. Avgiften samles i en felles pott og fordeles like mye til alle innbyggere i landet.  Avgiften starter lavt, og øker på en forutsigbar og kjent måte slik at alle vet hva som kommer til å skje de neste årene. Når prisen på varer som inneholder fossile råvarer stiger, blir etterhvert andre varer, som kan brukes isteden relativt billigere. Det vil da bli økonomisk fordelaktig å skifte til bærekraftige og fornybare varer.

Hvem tjener og hvem taper?

Beregninger viser at omtrent 30 % av de rikeste i Norge vil tape økonomisk på ordningen, da de normalt forbruker mer enn gjennomsnittet av varer som inneholder eller krever bruk av fossilt karbon. Omtrent 70% av oss bruker mindre enn gjennomsnittet og vil tjene på ordningen.

De som tidlig går over til produkter uten fossilt karbon får størst fordel fordi de betaler minst, og får like mye tilbakebetalt som alle andre. Når ingen i dette lander lenger kjøper varer som inneholder, eller krever bruk av fossile råstoff ved produksjon, vil det ikke lenger samles inn avgift, og perioden med KAF vil være over. Typiske varer som inneholder fossilt karbon er bensin, diesel, naturgass, fyringsolje, kull, flydrivstoff, løsningsmiddel, nafta og sement.

Forholdet til andre land

En grensetolljustering blir lagt på import fra land som ikke praktiserer tilsvarende karbonavgifter. Dette vil gi andre land insentiver til å følge eksempelet. Befolkningen i det landet som starter først vil få den største gevinsten.

Det vil ikke være konkurransevridende i forhold til andre land da KAF-avgiftene kun gjelder i de land som etablerer ordningen. Karbonavgift til fordeling må starte i et land, eller i en gruppe land. All import som inneholder fossile råstoff utenfor denne grensen får en ekstra toll ved grensen som øker prisen på disse varene på linje med de innenlands produserte fossile råstoff. Denne ekstra tollen blir en del av den felles potten med oppsamlet avgift som fordeles like mye til alle innbyggere. Dersom det eksporterende landet selv innfører KAF vil de selv samle inn avgiften og fordele til sine egne innbyggere. Dette medfører at det lønner seg å innføre KAF i eget land dersom man handler med et land som allerede har innført KAF.

Hvem er det som er opptatt av KAF

KAF i Norge

De som har skrevet mest om KAF i Norge er Naturvernforbundet,  Det kan du lese om her.

Besteforeldrenes Klimaaksjon har et årsmøtevedtak om å arbeide for å spre kunnskap om karbonavgift til folket og for at myndighetene utreder ordningen.

Det er en gradvis oppvåkning i noen politiske partier, men vi trenger å få dem til å forstå at det haster. Vi må gjøre det nå.

KAF i andre land

Det jobbes med å promotere KAF over store deler av verden.

Den som er mest kjent for å promotere KAF er klimavitenskapsmann Dr. James Hanson som  også sitter i styret til Citizen’s Climate Lobby (CCL).

CCL er den største medlemsorganisasjonen som jobber for KAF. de har 455 aktive lokallag, også i vår del av verden. CCL finnes i Sverige, Tyskland, Storbritannia, og de vokser stadig og er i ferd med å etablere lokallag i mange europeiske land. Her er et kart over lokallagene til CCL. CCL bruker betegnelsen Carbon Fee and Dividend og det er det samme som vi kaller KAF på norsk.

Hva kan du gjøre

Hvis du er medlem av et politiske parti så oppfordrer jeg deg til å sende inn et forslag til deres årsmøte om å til å gå inn for å utrede om det er mulig for Norge å innføre Karbonavgift til fordeling (KAF).

Hvis du ikke er medlem av et politisk parti, så snakk med en du kjenner og spør hva de tenker om saken. Det er selvfølgelig fint om alle gjør dette.

Lykke til med en med en bærekraftig framtid for oss alle.

Vil du lese flere av mine innlegg så skriv navn og epost nedenfor.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.