2. En logisk måte å se om klima endres

Del gjerne innlegget

Dette er referert fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor).

For å vurdere om det er endringer i klima må vi sammenlikne perioder på flere tiår. Det letteste er å måle endringene fra det temperaturen pleide å være.  På grunn av lokale forhold varierer temperaturen mye fra sted til sted selv om de er rett i nærheten av hverandre. Det har vi alle sett når vi kjører bil. Det er også stor variasjon av temperaturen ved tid på døgnet og tid på året.

Hvordan finne ut om klima endrer seg

Temperaturen er den beste måleenheten å bruke for å finne ut om klimaet endrer seg.  Den viktigste grunnen er at den mest direkte påvirkningen fra økningen i drivhusgasser i atmosfæren er på temperaturen, og vi har de beste og eldste data for temperaturen.  For å måle den globale endringen trenger vi bare ca. 100 målepunkter spredd utover verden.

Vi kan måle eldgamle temperaturer på jordoverflaten ved å se på den kjemiske sammensetningen av is og stein i nesten hele de 4,5 milliarder årene som jorden har eksistert. Målingen av temperaturer på overflaten er mange århundrer gammel, og vi har en tilnærmet global dekning av registrerte temperaturmålinger allerede fra ca. 1850.

Ved å se på endringene i gjennomsnitt over hele jordkloden slipper vi unna problemene med at det er mange lokale variasjoner av overflatetemperatur som ikke har noe med klimaendringer å gjøre. Det normale er at når det er varmeperioder et sted, så er det kuldeperioder et annet sted.  Det gir ingen økning av gjennomsnittstemperaturen. Det er kun når temperaturen er høyere enn før i gjennomsnitt over hele jorden det er snakk om at vi har en global oppvarming.

Temperaturen svinger normalt opp og ned hele tiden, så det nytter ikke å sammenlikne med temperaturer fra et enkelt år. Figur 1 øverst viser årlige målinger i grått og 5 års glattet kurve i svart.  Gjennomsnitts-temperaturen som det sammenliknes med er fra perioden 1951 – 1980. Vi kan se av kurven at gjennomsnittstemperaturen fra 1880 til 2012 er steget med 0,85°C.

Fig 1.a Globalt årlig avvik fra gjennomsnittet i 1951 - 1980. (grå= årlig, svart =glattet) 1.b Glattet avvik fra gjennomsnittet i 1951 - 1980 for de 3 regionene av planeten
Fig 1. Globalt avvik fra gjennomsnittet i 1951 – 1980

Vi ser fra den nederste kurven i figur 1 at oppvarmingen på den nordlige halvkulen (heltrukken linje) er større enn oppvarmingen i tropene og den sørlige halvkulen.

Klimaendringene måles på flere ulike måter

For at vi skal bli helt sikre på om klimaendringene stemmer med virkeligheten måles det på mange ulike måter.

Temperatur

Fig 2. Temperaturmålinger som viser avvik fra gjennomsntittet. Satellitt målinger i svart og overflatemålinger i grått

Satellittmålingene av temperaturen ca 8 km over jordoverflaten, omtrent der flyene flyr er i figuren under sammenliknet med temperaturen som er målt på overflaten. Satelittmålingene er svarte og overflatemålingen er grå. Begge måler hvor stort avviket er fra gjennomsnittet av de samme målingene i perioden 1981 – 2010.  Vi ser at det er stor likhet i målingene og sammenfallet i resultat fra disse helt uavhengige målingene gjør oss trygge på at vi kan stole på tallene. De store årlige svingningene skyldes normale godt kjente værfenomen som svinger over noen få år, men ikke over flere 10 år som må til før det er klimaendringer.

IS

Isen smelter alltid ved 0°C.  Vi vet derfor at når isen smelter mer enn før så stiger temperaturen.

Isbreene smelter over hele verden og lengden av isbreene på ettersommeren er i størrelsesorden 1500 m kortene i år 2000 enn de var i år 1800.

Havisen smelter i Arktis, men  mye mindre i Antarktis.  Dette passer godt med oppdagelsen av at temperaturøkningen er mye større på den nordlige halvkule.

Verden har 2 gigantiske isbreer, den ene i Antarktis, og den andre på Grønland.  Den på Grønland er startet å smelte, og den er hittil minket med 3000 mrd. tonn is, men det er bare bittelitt av det som skjer om begge smelter helt. Da stiger havnivået på jorden med 65 meter.

HAVTEMPERATUREN

Overflaten av havene måles som en del av overflatetemperaturen på jorden. Havtemperaturen måles i alle dybder, og en gjennomsnittstemperatur blir beregnet. Det er gjort slike målinger i flere tiår, og disse viser at havtemperaturen stiger.   Fra 1980 – 2010 er stigningen 0,03°C. Siden havene inneholder så mye vann representerer dette en enorm økning av energimengden som er samlet i havet.

Havnivå

I perioden 1901 – 2010 er globalt gjennomsnittlig havnivå steget med 19 cm. Dette er basert på tidevannstabeller fram til 1993, og målt med satellittdata senere. I snitt betyr dette 1,7 mm øket havnivå/år.  Etter 1993 er gjennomsnittet 3,2 mm/år, så det stiger mye raskere enn før. Sammenliknende beregninger med issmelting og temperaturøkning stemmer overens med disse målingene, så det øker sannsynligheten for at målingene er korrekte.

Konklusjon

Dataene er nå så klare at det er utenfor tvil at det skjer klimaendringer på kloden.  Alle dataene nevnt over peker alle i samme retning, og det er ingen data som indikerer det motsatte.

HVA ER DET SOM IKKE ER ET BEVIS PÅ KLIMAENDRINGER

Et enkelt tilfelle av et uvanlig værperiode, enten det er kaldt eller varmt er aldri et bevis på klimaendringer.  Dette gjelder selv om det er den varmeste sommeren på 100 år på dette stedet.

For at noe skal være klimaendringer må det være en endring når vi sammenlikner perioder på flere tiår.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av første del av kapittel 2 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.

Britas egne kommentarer

For meg er det veldig viktig at jeg selv kan forstå hvordan ting er regnet ut, og det var en lettelse å forså hvordan de regner ut at det er klimaendringer.

Metoden med å sammenlikne alle temperaturene med det den pleier å være på akkurat dette stedet gjør det jo forståelig hvordan de med så stor sikkerhet kan påvise at jordens temperatur er steget med så og så mye.

Jeg vil veldig gjerne høre dine tanker om dette. Skriv en kommentar under blogginnlegget.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.