9b. Hva med vannet når klima endres?

Del gjerne innlegget

Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Vannet er her i form av nedbør (regn og snø), hav og de store isbreene.

Hva skjer med nedbøren?

Det vil alltid være en balanse, så etter hvert som temperaturen stiger, øker fordampingen fra havene og derved også mengden nedbør. Det er estimert at den gjennomsnittlige nedbørsmengden vil øke med noen få prosent for hver grad Celsius temperaturen stiger.

Nedbøren vil ikke være spredd utover på samme måten som før. Mye mer nedbør vil havne på de nordlige breddegradene, mens det blir tørrere i tropene. Det våte blir våtere, og det tørre blir tørrere.

Med høyere temperaturer vil mer av nedbøren falle som regn, og mindre som snø. Det betyr at vannet renner bort med en gang det har falt, og ligger ikke lagret som snø til det smelter på våren og forsommeren når det er bruk for det. Dette vil øke tørkeproblemene om sommeren.

Det vil regne mer på de stedene det regner mye fra før, og en større del av nedbøren vil komme i store mengder.

Havnivået stiger

At havnivået stiger når temperaturen stiger er en av de tingene det ikke er noen tvil om.

Det er to grunner til at havnivået stiger. Isen på land smelter, og vannet utvider seg når det blir varmere.

Forrige gang temperaturen var 2°C høyere enn nå, i mellomistiden for 120.000 år siden, smeltet mye av Grønlandsisen og havet var omtrent 5 meter høyere enn nå. Det tar mange århundrer å smelte så mye is, så derfor er det beregnet at havet i 2100 vil ha steget «bare» mellom 45 og 75 cm, avhengig av hvor mye CO2 vi kommer til å slippe ut. Scenariene fra IPCC viser at utslippene (vi kan komme til å gjøre) før 2100 vil tvinge etterkommerne våre om noen hundre år til å leve med mange meter høyere havnivå enn i dag.

Det er mange som vil bli påvirket av at havet stiger. Dessler har et eksempel fra Florida hvor et middels estimat for havnivåstigningen i 2100 vil legge 9 % av Florida under vann. I området som kommer under vann bor det 2 millioner mennesker, alle Floridas havner er der og i tillegg, 2 kjernereaktorer, 3 fengsel og 68 sykehus og mye mer. Hvis vi tenker på at dette vil gjelde alle kystnære områder i verden forstår vi at konsekvensene blir enorme.

Med det høyere havnivået kan vi regne med at det vil bli flom opp til merket for 100 års flom med få års mellomrom.

Som beskrevet i forrige innlegg er konsekvensen av stigende havnivå avhenger av hvor raskt det går.

Havet forsures

Havene blir surere når mengden CO2 øker. Det er fortsatt basisk, og kommer til å fortsette med det, men i det siste århundret har det gått fra pH 8,1 til pH 8.

Om pH endrer seg til å bli enda surere enn nå blir det vanskeligere å leve for sjøorganismer som bygger skjell eller skjeletter av kalsiumkarbonat. Når de blir enda surere kan de ikke lenger bygge skjellene og skjelettene.

Mange organismer i havet vil dø ut. Noen av organismene i havet er mindre påvirket av at kalsiumkarbonat løses opp, og det blir nye arter som kommer til å dominere. Omtrent en milliard av oss mennesker er avhengige av protein fra havet for å overleve, og vi vil enten sulte eller vi må finne andre ting å spise.

Isen smelter

Vi vet at is smelter ved 0°C, så vi forventer at isen smelter ettersom kloden varmes opp. Målinger viser at det har vært en jevn tilbakegang av isen lenge. Det har vært smelting lengst i Arktis, men i de siste tiårene smelter også Grønlandsisen.

I fremtiden forventes det at denne smeltingen fortsetter og at det også vil starte å smelte i Antarktis.

De fleste modellene forventer at Arktis vil bli fullstendig isfritt om sommeren en gang i løpet av dette århundret.

Ekstremvær i 2100.

Vi kan forvente både mer regn og mer tørke. Ekstremvær er en av de verste konsekvensene vi får om vi fortsetter å brenne fossile brennstoff. Med ekstremvær mener vi for eksempel hetebølger, tørke, flom, og orkan.

Vi vet ikke akkurat hvor ofte, og hvor alvorlig vi får ekstremvær etter hvert som temperaturen stiger, men vi vet helt sikkert at det blir mer hetebølger, både oftere og kraftigere.

Vi kan estimere ekstreme hetebølger ved å si at det er de 5 % varmeste dagene i perioden 2006 til 2016.

I Dallas Texas tilsvarer disse 5% en gjennomsnitts-temperatur på 32,4 °C. Klimamodellen for de mest ekstreme utslippene beregner at det på samme sted i Dallas Texas vil bli varmere enn dette i 78% av dagene i perioden 2091 til 2100. Det blir en dramatisk økning i ekstremvarme, og 39 % av dagene vil være varmere enn den aller varmeste dagen i perioden 2006 – 2015.

Regn vil komme stadig oftere som kraftig nedbør, og jorden vil bli mettet før det er slutt på regnværet, og resterende regn blir værende på overflaten. Dette kan medføre flom, erosjon og jordras.

For de områdene som blir tørrere blir det manglende ferskvann for mennesker og økosystem.

Når det regner kraftigere vil det også regne sjeldnere, og derfor vil vi også få oftere tørke.

Det er en stor risiko for at orkaner blir kraftigere enn før og med høyere havnivå vil det gå hardt utover kystlinjene.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av andre del av kapittel 9 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer.

Nå har vi 2 alternativer. Vi kan stenge øyne og ører for hva som er i ferd med å skje fordi det er så ubehagelig, eller vi kan ta det inn over oss og minne oss selv om at det ikke er for sent å stoppe katastrofen før den er et faktum.

Jeg vet at det kjennes umulig ut å påvirke de store politikerne som tar beslutningene for oss, men jeg tenker at den største motstanden er inni våre egne hoder. Det er flere ting som er mulig enn det vi tror det er. Hvis vi samarbeider, og vi er mange så vil politikerne bli nødt til å høre på oss.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.