9c. Hva med landbruk og økosystem når klima endres

Del gjerne innlegget

Dette er et referat fra Andrew Dessler (se kilde nedenfor). Hvor sårbare vi mennesker og våre naturlige økosystemer er for klimaendringene avhenger av hvor fort temperaturen stiger.

Hva skjer med landbruket?

Landbruket er en av de områdene som blir mest påvirket av temperaturstigning. Det er lettest å dyrke ved 20 til 25 °C, med god tilgang til ferskvann.

Forskerne antar at landbruket kan endres og tilpasses opp til en temperaturøkning på 3°C. Ved høyere temperaturer blir det reduserte avlinger. Det er antatt at dette vil inntreffe allerede i midten av dette århundret siden landarealene varmes opp mye raskere enn havet. Dersom befolkningen fortsetter å stige vil dette gi meget store utfordringer.

Landbruket er også helt avhengig av ferskvann, og det er en av de tingene det vil bli mindre av ettersom temperaturen stiger, spesielt i tørre områder. I fuktige områder vil det bli våtere. Allerede i midten av dette århundret er det beregnet at elver vil øke vannføringen med 10 – 40 %

Hva skjer med naturlige økosystem?

Naturlige økosystem blir sterkt påvirket. De største konsekvensene av klimaendringene er ikke globale gjennomsnittstall, det er lokal temperatur på en bestemt tid av året på en bestemt tid av døgnet på et bestemt sted. Det kan også være for lite, eller for mye vann helt lokalt.

Allerede nå ser forskerne at øgler utryddes. Om våren når forplantningen foregår har øglene større energibehov enn ellers, og trenger å spise mye. Øgler er kaldblodige, og de må hvile når temperaturen er høy. Den tiden de har til å jakte på mat blir kortere og kortere, og noen steder er øglene allerede utryddet. Med forventet temperaturøkning fram til 2080 regner man med at 40% av alle øgler i verden er utryddet når vi kommer dit.

Vi kan betrakte øglene som kanarifuglen i kullminene. Dette er et varsel til oss. Det er en stor risiko at mange flere arter enn øglene dør ut om det blir en temperaturøkning på noen få grader.

Miljøet på jorda er et tett sammenvevd nettverk der alt er avhengig av alt rundt seg. Vi har mange eksempler på at mennesker bevisst har utryddet en dyreart et sted, da de mente den gjorde skade. Etterpå viste det seg et det ble mye større skader uten denne dyrearten tilstede.

Et eksempel er å utrydde fugler fordi de spiser av avlingene, for så å oppdage at uten fuglene ble det mye større avlingsskade fra insektene som da har fritt spillerom.

Eksempler på dyr og planter som gjør viktige jobber for oss mennesker er bier og mangroveskog. Bier pollinerer epler og blåbær og mye annet, mens mangroveskogen, som gror på grunna i saltvann, beskytter kystnære områder under uvær.

Hva skjer med menneskene?

Vi vet ikke hvor alvorlige konsekvensene vil bli om temperaturen øker utover noen veldig få grader. Det er forventet at det går ut over menneskers helse, og man ser for seg disse mekanismene:

  • Det blir for lite mat og underernæring vil bli vanligere
  • Luftforurensing pga. fotokjemiske reaksjoner på varme fuktige dager
  • Sykdomsrisiko øker ved større rekkevidde på insekter som sprer smitte (eks. mygg)
  • Sykdomsoverførere blir flere da de ikke drepes av kulde
  • Vannforurensing øker fordi det blir varmere og regner oftere, og sannsynligheten for smittestoffer i vannet øker.
  • Det blir større forskjell på folk, de som rammes og de som kan kjøpe seg fri

I starten regnes det med at vi mennesker vil håndtere disse utfordringene, men om temperaturen stiger enda mer vil det bli en uoverkommelig oppgave.

Det er også helt klart at med den verden vi har i dag er det veldig forskjell på hvor mye penger man har til å håndtere klimaendringene. Det er ikke de som lager problemene som får de største konsekvensene. 2 milliarder mennesker er så fattige at de har ingen mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. De må ta konsekvensene av våre handlinger nå.

Noe som kaster enda en brannfakkel inn i all denne elendigheten er at denne ulikheten øker faren for destabilisering.

  • Det kan bli krig over tilgang på ferskvann og andre livsviktige ressurser.
  • Det kan bli storskala flyktningestrømmer, mye mer omfattende enn det verden noen gang har sett
  • Økonomisk sammenbrudd
  • Sosialt sammenbrudd

Brå klimaendringer

Forskerne tror ikke vi kommer til å utløse en brå klimaendring i dette århundret, men det kan ikke utelukkes.

De endringene vi har redegjort for i linjene over, med noen cm stigning av havnivået på et tiår, er raske sett fra et geologisk synspunkt, men de er gradvis sett fra et menneskes synspunkt. Alle IPCC modellene forutsetter en gradvis endring av klima etterhvert som vi tilfører CO2 til atmosfæren.

Hvis vi får en brå endring sett fra et menneskelig perspektiv, vil det bli et stort og raskt skifte til et helt nytt klimasystem i løpt av noen få tiår.

Vi vet at brå klimaendringer har skjedd tidligere i jordens historie. Et eksempel var under PETM (Paleocene-Eocene Thermal Maximum), slik som beskrevet her og mer her. Temperaturen steg med 5-9°C i løpet av noen få tusen år, og det tok 100.000 år før temperaturen var normal igjen.

Vi vet ikke hvorfor det plutselig ble en øking av drivhusgassene under PETM, men en av de sannsynlige teoriene er at det først var en oppvarming av permafrosten som så slapp ut det karbonet som var fanget der. Dette økte temperaturen ytterligere og mer CO2 og metan ble sluppet fri som da økte temperaturen enda mer. Da var spiralen i gang. Hvis vi trigger en smelting av permafrosten er vi dømt til en ny PETM.

Et annet eksempel på brå klimaendringer er den gangen Golfstrømmen stoppet å transportere varmt vann fra tropene og nordover. For 12.000 år siden, da jorda var på vei ut av den siste istiden så falt temperaturen plutselig på de midlere og høyere breddegradene på den nordlige halvkule. Forskerne tror det skyldes massivt utslipp av kaldt vann fra smeltende isbreer til Nord Atlanteren, og det tok 1000 år før Golfstrømmen var i gang igjen.

Brå klimaendringer i dette århundret har lav sannsynlighet, og høy konsekvens. Det vil bli en fullstendig katastrofe om det skjer. Det er en tendens til å ignorere ting som har lav sannsynlighet helt til de har skjedd. Ofte bygger man dammer først etter at en oversvømmelse har skjedd.

Kilde

Over er en kortversjon i dagligspråk av tredje del av kapittel 9 i universitetslæreboka: INTRODUCTION TO MODERN CLIMATE CHANGE / Andrew Dessler, Texas A&M University, (second Edition 2016) Innlegget er skrevet etter en avtale med Andrew.  Forelesning

Britas egne kommentarer.

Oj – dette ser ikke bra ut.

I min daglige jobb som prosjektleder er jeg vant til at vi gjør risikoanalyse av alle prosjekt. Vi ser på konsekvensene for det som kan skje, og vurderer (etter kriterier) om det er en liten, middels eller stor konsekvens. Vi ser også på om det er en liten, middels eller stor sannsynlighet (risiko) for at konsekvensen inntreffer.

I løpet av prosjektets levertid går vi regelmessig gjennom risikoanalysen og gjør endringer der vi har ny informasjon. Vi gjør beregninger som jeg her forenkler for å gjøre det mer lesbart.

  • Det som har liten sannsynlighet for å skje (lav risiko) og liten konsekvens tar vi sjansen på at skjer. Vi gjør ingenting med dette.
  • Det som har middels konsekvens vil vi vurdere fra tilfelle til tilfelle. Har det liten sannsynlighet for å skje vil vi ikke gjøre noe med dette. Har det middels konsekvens og høy sannsynlighet for å inntreffe vil vi nesten alltid gjøre tiltak for at dette ikke skal skje, eventuelt gjøre tiltak for å redusere konsekvensen om det skulle skje.
  • Når det er en høy konsekvens gjør vi en svært nøye vurdering, selv om sannsynligheten er liten. Dersom konsekvensen er katastrofal gjør vi dempende tiltak. Dempende tiltak i denne sammenhengen er det samme som at vi gjør endringer i hvordan vi gjør ting slik at vi fjerner eller reduserer risikoen, eller vi reduserer konsekvensen om det skulle inntreffe.

I dette innlegget snakker vi om det aller største prosjektet som finnes for menneskeheten: «Menneskenes mulighet til å leve godt sammen på jorda i framtida»

At det skjer en brå klimaendring før 2100 har en lav sannsynlighet, men konsekvensen er enorm hvis det skjer. Vi risikerer å utrydde oss selv. Sannsynligheten for at denne konsekvensen skal inntreffe øker når vi passerer 2100 dersom vi fortsetter å slippe ut drivhusgasser.

Også uten brå klimaendringer vil det være store konsekvenser for de som kommer etter oss. Det å tvinge våre etterkommere til i titusener av år til å leve med forhøyet havnivå og forhøyet temperatur er store konsekvenser. Sannsynligheten for at det skjer dersom vi fortsetter den politikken vi har nå, er stor.

Her har vi altså en situasjon der konsekvensen er stor, og sannsynligheten for at det inntreffer er stor hvis vi ikke gjør dempende tiltak.

Vi må finne et godt dempende tiltak akkurat nå, mens vi tenker oss om, hvordan vi kan avslutte fossilalderen så raskt som mulig, samtidig med at de som jobber i oljeindustrien blir tatt godt vare på og får nye jobber.

Det logiske dempende tiltaket vi kan gjøre først er å slutte med leting etter fossile brennstoff. Vi overfører alle de statlige virkemidlene til fornybare energikilder.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

En kommentar til «9c. Hva med landbruk og økosystem når klima endres»

  1. Bra med en så klar påpeking av at spørsmålet temperaturøkning ikke dreier seg om globale gjennomsnitt, men om alvorlige inngrep i et fintfølende system, med dramatiske konsekvenser.
    Og profesjonell risikovurdering burde hatt en langt større plass i klimapolitikken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.