Er svenskene bedre enn oss?

Del gjerne innlegget

Jeg lette etter klimahistorier som gir håp for fremtiden, og det beste jeg fant var det som skjer rett over kjølen. Svenskene er mye bedre enn oss. Det er veldig håpefullt at de har en plan for hvordan de skal oppnå reduksjon av klimagassutslippene. Kanskje vi kan lære av storebror. Det er ikke alltid det vi har lært av svenskene har vært det aller smarteste, men kanskje vi kan lære noe av dette?

Jeg føler meg litt dum som ikke har tatt dette inn over meg før men velger å dele det likevel. Det er vel bedre sent enn aldri?

Sverige forplikter seg til å kutte alle klimagassutslipp innen 2045.

Sverige forplikter seg til å ha netto nullutslipp av klimagasser innen 2045 leste jeg i The Independent. De oppfordrer også alle land, inkludert USA om å trå til sammen med Sverige og oppfylle Parisavtalen.

Sveriges klimaplan er en av de aller mest ambisiøse som er laget av noe industriland. «Vårt mål er å være en helt fossilfri velferdsstat,» sa Sveriges klimaminister Isabella Lövin. Sverige ser at fordelene ved et klimasmart samfunn er så store, både når det gjelder helse, det å skape nye jobber samt sikkerhet. Det er en stor fordel å være uavhengig av fossil olje og gass fra Russland.

Alle partier i Sverige unntatt det mest høyreekstreme, Sverigedemokraterna ble enige om å vedta denne loven som forplikter alle kommende regjeringer til å sette stadig strengere mål for å kutte fossile utslipp hvert fjerde år fram til 2045 da de skal være i null. Planene inkluderer også en reduksjon på 70 prosent i utslipp innen innenriks transport innen 2030.

Svenske offisielle klimaplaner 2017

Klimapolitisk rammeverk

15 juni 2017 ble en ny lov om et nytt klimapolitisk rammeverk som består av nye klimamål, en ny klimalov og et klimapolitisk råd vedtatt i Riksdagen. Dette tredelte rammeverket forplikter kommende politikere til å følge opp. 1. januar 2018 trår hele rammeverket inkludert klimaloven i kraft.

Klimaloven i Sverige

Den nye svenske klimaloven ble ferdig 22. juni 2017. Loven binder politikerne til å følge opp at det klimapolitiske arbeidet oppnår de besluttede målene. Lover sier også hvordan denne oppgaven skal gjennomføres. Arbeidet for å ta vare på klimaet skal være vitenskapelig basert. Det klimapolitiske arbeidet skal ta utgangspunkt i de langsiktige utslippsmålene som riksdagen har vedtatt med etapper i 2030 og 2040. Utslippet skal være på null i 2045, og er foreløpig den mest ambisiøse klimaloven som finnes. Regjeringen skal vedta de mellomliggende reduksjonene som må gjennomføres for å oppnå de langsiktige målene. Arbeidet skal gjennomføres slik at klimapolitiske og budsjettpolitiske målene passer sammen.

Regjeringen skal hvert år levere et klimaregnskap til riksdagen i forbindelse med budsjett proposisjonen, og hvert fjerde år skal det leveres en klimapolitisk handlingsplan som viser hvordan man skal nå målene.

Mål for klimagassutslipp til 2020

Sveriges mål er å redusere klimagassutslippene med 40% fra det som ble sluppet ut i 1990. Slik regjeringen ser det nå så kommer Sverige til å nå dette målet.

Etappemål for klimagassutslipp til 2030 og 2040

Sveriges etappemål er beskrevet på Naturvårdsverket sin side for miljømål.

Etappemålene for Sverige er at klimagassutslippene skal være redusert fra nivået i 1990 med 63% innen 2030 og 75% innen 2040. I 2030 skal maks 8 % av dette kunne skje med andre tiltak som eksempel skogplanting eller tiltak i andre land. I 2040 er målet at andre tiltak skal maks være 2%.

Utslippet fra innenriks transport skal senest i 2030 være redusert med 70% i forhold til utslippet i 2010. Innenlands flytransport er ikke regnet med da dette er en del av kvotepliktig sektor.

Hva er inkludert i Sveriges mål for klimagassutslipp.

Utslippsmålene gjelder den såkalte ESR sektoren som innebærer utslipp utenfor EUs kvotehandelssystem. Arealbruksendringer som binder eller slipper ut karbon ved hjelp av vegetasjon er heller ikke inkludert.

Figuren er hentet fra Naturvårdsverkets Statistikk. Den viser at de områdene som er innenfor de svenske målene for klimagassutslipp er:

  • Oppvarming av boliger og lokaler
  • Avfall
  • Løsningsmidler og annen bruk av produkter
  • Industri samt elektrisitet og fjernvarme (Det som er utenfor kvotepliktig sektor)
  • Arbeidsmaskiner
  • Jordbruk
  • Innenlands transport (utenom fly)
Sveriges drivhusgassutslipp
Sveriges drivhusgassutslipp

Hva er i tillegg til / utenom Sveriges mål for klimagassutslipp.

Det som er innenfor kvotepliktig sektor er ikke med i svenskenes mål for klimagassutslipp. Listen er gjengitt i energimyndighetens oversikt . Det er:

  • Forbrenningsanlegg med en installert kapasitet på mer enn 20 MW samt mindre forbrenningsanlegg tilknyttet til fjernvarmeanlegg med en total kapasitet på mer enn 20 MW. (Dette inkluderer de fleste fjernvarmeanlegg i Sverige)
  • Oljeraffinerier.
  • Koksverk
  • Jern og stålindustri
  • Mineralindustri (Sement, kalk, glass og keramikk)
  • Papp og papirindustri
  • Aluminiumsproduksjon
  • Flyging

Sveriges klimamål og historiske utslipp.

Naturvårdsverket viser at klimagassutslippene må reduseres med mer enn klimamålene for å nå null i 2045.

Sveriges klimapolitiske råd.

Sveriges nye klimapolitiske råd ble presentert av Isabella Lövin 8 desember 2017. Rådet starter jobben 1.1.2018.

Sverige har som mål å bli det første fossilfrie velferdslandet i verden, og har klimaet som et av de 3 viktige nasjonale fokusområdene.

Det klimapolitiske rådet er en nøkkel i det klimapolitiske rammeverket, der rådet uavhengig skal granske regjeringens måloppfyllelse av klimapolitikken. Rådet er en ny myndighet med uavhengige eksperter. Rådet skal vurdere all politikk innen alle politikkområdene for å se om de bidrar til å løse klimaproblemene, eller om de øker problemene. Rådet skal tenke framover og foreslå tiltak som de anbefaler at Sverige tar.

I Februar hvert år skal rådet levere en rapport på hvordan regjeringens politikk er forenlig med klimamålene. Hvert 4. år skal rådet også lage en rapport som vurderer regjeringens klimahandlingsplan som hver regjering må lage.

Rådet får en krevende jobb. Oppgaven blir å peke på de tingene som regjeringen kanskje ikke har lyst til å se, og det må forventes uenigheter. Det må man håndtere. Isabella Lövin tror at dette vil lede til en positiv utvikling for Sverige.

Sveriges klimapolitiske råd har 8 medlemmer.

 

Og hva bør skje videre

Vi må heie på Sverige.

Vi må heie på Sverige selv om målene ikke er perfekte. Dette er det beste klimapolitiske rammeverket som noe land har satt opp. Mekanismene med rådet som skal holde politikerne på klimasporet er fantastiske.

Svenskene har allerede 10 års erfaring fra sitt finanspolitiske rammeverk og sitt finanspolitiske råd så de vet at denne måten å jobbe på fungerer etter hensikten.

Dette er veldig håpefullt.

Vi må heie på svenskene slik at alle vet hva naboene våre gjør. Hvis vi kan lære av storebror kan det være håp for verden.

Skriv navn og epost, så hører du fra meg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

5 kommentarer til «Er svenskene bedre enn oss?»

  1. Visste at Sverige var bedre enn oss, men ikke at de var SÅ mye bedre til å definere ambisiøse mål og iverksette konkrete tiltak. En så klar avdekking av forholdene må være en vekker også for våre politikere.
    Kanskje ikke så dumt å la Søviknes fortsette som fossilminister, og få en grønn nærings- og energi- minister.

  2. Ja, Svenskene er tydeligvis mye bedre enn oss. Dette gjorde godt å lese,-absolutt noe å følge opp for norske media!

Legg igjen en kommentar til Olav Langåsdalen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *