Norges nasjonale klimagassutslipp

Del gjerne innlegget

Norge har offisielle klimamål som regjeringen ikke har noen planer om å nå. De har ikke en plan for å redusere utslippene, og ingen indikatorer som kan si noe om status. De offisielle utslippstallene viser at Norge er skyhøyt over det de har satt opp som mål.

Hva har skjedd med de Norske utslippene siden 1990

FN sambandet har skrevet hva som har skjedd med CO2 utslippene per person. Norge slapp i 1990 ut 7,43 tonn karbondioksid (CO2) per innbygger, og dette var øket til 11,74 tonn i 2013.

Ved å se på de offisielle utslippstallene fra avsnittet nedenfor, og dividere på antall personer i Norge i det samme året blir tallene noe annerledes. De offisielle utslippstallene er i figuren dividert med antall innbyggere i lander fra SSB den 1. januar samme året. Figuren forutsetter at utslippsreduksjonen skulle være per person og i den blå kurven er dette fordelt med like mye hvert år. I den gulbrune kurven er det de offisielle utslippene i tonn per person. Her er det et enormt sprik mellom mål og virkelighet.

Denne figuren viser tydelig at Norge ikke er på vei til å innfri sine klimamål for 2020.

De offisielle utslippstallene fra Norge

I januar 2017 publiserte Miljøstatus.no   informasjon om Norges utslipp av klimagasser fra 2016. CO2 er 80 % av de norske klimagassutslippene, og det er CO2 utslippene som presenteres. Norges energiforbruk er mye høyere enn sammenliknbare land.  Det er vår tilgjengelighet på vannkraft som gjør at vi kan bruke mye mer energi enn andre, uten at vi likevel har så mye høyere utslipp av drivhusgasser enn land vi sammenlikner oss med.

CO2 utslipp fordelt på kilde fra Norge i 2016.jpeg
CO2 utslipp fordelt på kilde fra Norge i 2016.jpeg

Vi ser av figuren at det er olje og gass, veitrafikk og industri og bergverk som står for de største klimagassutslippene i Norge.

CO2 utslipp fordelt på kilde fra Norge i fra 1990 til 2016.jpeg
CO2 utslipp fordelt på kilde fra Norge i fra 1990 til 2016.jpeg

Ved å se på de offisielle tallene fra 1990 og fram til 2016 så har summen, og de fleste tallene steget. Utslippene fra Olje og gass produksjonen har steget mest.

Summen av utslipp ifølge de offisielle tallene var i 1990 på 35 millioner tonn/ år. Med målet om at det skulle være 30 % reduksjon i 2020 skulle vi da ha kommet ned i 25 millioner tonn når vi kommer fram til 2020. Det er ingen ting som tyder på at det kommer til å skje.

De offisielle klimamålene for Norge

På Miljøstatus.no er Norges offisielle klimamål publisert. Det er 6 ulike klimamål listet nedenfor.

Jeg planla å skrive status på hvert av målene, da alle hadde to overskrifter.

  • Indikator.
  • Er vi på rett veg?

Jeg ble litt lang i maska da det på alle målene stod: Indikator er ennå ikke laget, og under overskriften: Er vi på rett veg står det ingenting.

De 6 klimamålene er det altså ingen offisiell måte å måle på, og vi vet ikke status. Dette lover jo ikke akkurat godt for at vi skal oppfylle de målene vi har satt oss som nasjon. Målene er:

  1. Noreg skal fram til 2020 kutte i dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 pst. av Noregs utslepp i 1990.
  2. Noreg har på vilkår teke på seg ei forplikting om minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med 1990.
  3. Noreg skal vere klimanøytralt i 2030.
  4. Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050.
  5. Reduserte utslepp av klimagassar frå avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med berekraftig utvikling.
  6. Politisk mål om at samfunnet skal førebuast på og tilpassast til klimaendringane.

Når ble de offisielle klimamålene vedtatt.

regjeringen.no kan vi lese at det i 2008 og 2012 var klimaforlik i Stortinget som etablerte de offisielle målene.

I lovdata.no står det at klimaloven ble vedtatt 16 juni 2017, og at den trår i kraft fra 1.1.2018. Slik jeg forstår formuleringene så ser det ut til at klimaloven er mye mindre ambisiøs enn det som er Norges offisielle klimamål pr. nå. For eksempel er klimamålet for 2020 helt utelatt.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Når du skriver navn og epost hører du fra meg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

6 kommentarer til «Norges nasjonale klimagassutslipp»

  1. Hei Brita,
    Og takk for nok en gang et klart innlegg med tall og referanser. Du gjør jobben for oss 🙂
    Jeg tror at du viser tydelig at politikerne har ingen intensjon eller ambisjon å kutte nasjonale klimagassutslippene på norsk jord.
    Det som brukes til å nå klimamålene våre er internasjonale kvote systemet (både CO2 og CDM). Målet sier ikke hvor mye som skal kutte hjemme men bare at vi må bidra som om vi kuttet hjemme i Norge. Hvorfor er ikke den informasjonen tilgjengelig på miljøstatus.no da ?
    Fra en bok som jeg har lest nylig (anbefalt: «De beste intensjoner» av Anne Karin Sæther) fant jeg at det eneste målet å kutte gassutslipp på hjemmebane som står i klimaforliket fra 2012 gjelder 3 millioner tonn CO2 frem til 2020 (sammenlignet med 1990). Men til og med dette lille målet er blitt helt urealistisk, som grafene du har delt viser.
    Så klimapolitikken ligger i kvotekjøp. Hva skjer hvis utgiftene knyttet til kvotekjøp blir veldig store?
    Det er på tide å redusere utslippene hjemme også… (og ikke bare med el-biler)
    Mvh
    Matthieu
    PS: Link til FN tallene har en skrivefeil.
    PPS: Hvor kommer forskjellen mellom FN tallene og offisielle tallene fra? Kanskje er de offisielle tallene etter kvotekjøp?

    1. Hei Matthieu

      Tusen takk for veldig relevante kommentarer, og beklager sent svar. Jeg er helt enig med deg.

      Når det gjelder link til FN tallene så har de redigert sine sider, og jeg kunne ikke finne akkurat den samme referansen nå. Jeg slettet derfor linken, og endret litt på teksten.

      Det siste spørsmålet ditt skal jeg sette meg inn i senere, og skrive et innlegg om inkluderer dette.

  2. Enig med Mattheu, flott at du så klart synliggjør denne spriken mellom mål/ forpliktelser og oppnådde resultater/ konkrete planer. Dette er påvist også av andre, bl.a. ledende klimaforskere.
    Håper at noen av våre stortingsrepresentanter kan reise dette spørsmålet i Stortinget,

  3. Enig med de andre kommentarene. Når det gjelder konkrete oppfølgingspunkter og hvordan det kan følges opp i et klimaregnskap har Oslo kommune for lengst laget dette som kjøres parallelt med det økonomiske regnskapet. Et godt stykke på vei får Regjeringa her en oppskrift (bl.a. hvordan tallene kan brytes ned på sektorer). Men de blåblå vil ikke ta den.
    En annen sak er at klimabudsjettet i Oslo har fått ett stort problem å hanskes med, nemlig Regjeringens bråstopp i støtte til CO2-rensing på Klemetsrud søppelforbrenningsanlegg. Dette skulle jo samtidig være et viktig ledd i Norges CCS-satsing.

  4. Hei!
    Eg prøver å sette meg inn i klimapolitikken og dei klimatiltaka som både leiande miljøorganisasjonar som t.d Natur og Ungdom, dei politiske partia og styresmaktene tilrår.

    Eg husker godt debatten på 70-talet om behovet for nullvekst og ny økonomisk verdsordning- i dag er det vel sirkulær økonomi som skal vere løsninga. Det var jo ein illusjon dengang og desverre truleg også no, sjølv om kunnskapen burde vere på plass. Det er i dette bildet eg er i tvil om ein del av klimapolitikken, som vert tilrådd av styresmaktene og deler av miljørørsla herunder Natur og Ungdom, er det mest effektive globalt og nasjonalt. Då er det ikkje så rart at dei politiske partia vil lytte til dei. Men seriøse påvisningar av alternativar som ikkje er i samsvar med fleirtalets meiningar blir oversett både av mainstream media og styresmaktene.

    Eit lite sideblikk: I takketalen for tildeling av nordisk Råds fimpris for filmen https://www.norden.org/no/news/kona-fer-i-strid-fikk-nordisk-rads-filmpris-2018, takkar filmskaparen politikarane for at dei vil stoppe veksten for å berge klimaet. Heilt urealistisk sjølvsagt? og det var meint ironisk, sjølv om dei fleste av oss egentleg veit at vi burde stoppe rovdrifta på ressursane og redusere forbruket. Istaden er det ein fare for at styresmaktene, dei politiske partia og delar av miljørørsla lurer oss og seg sjølve med symbolske miljøtiltak? Eit aktuelt døme er dei gigantiske planane om nye vindmølleparkar* som truar landskap og biologisk mangfald; Vind-industriparkane vert solgt inn som grøn satsing saman med dei nye strømkablane til utlandet. Satsinga skal erstatte køl og olje i Europa er bodskapen. Alternative røyster som hevdar at det er meir klimaeffektivt at vår fonybar energi heller bør gå til grøn industri i Noreg kjem ikkje fram.*

    For til tross for Bolsano og andre fornektarar kan vi jo gjere noko «innaskjers». Her følger 2 konkrete framlegg til tiltak som i alle høve ville ha ein effekt og der styresmaktene har verkemiddel å sette inn viss det e politisk vilje til det:

    SAMFERDSLE: GRATIS BUSS: Er tog og spesielt planane om lyntog eit klimatiltak eller berre grøn symbolsak? Ein samferdsleøkonom har i mange år prøvd å synlegjere at tog er et svært dyrt og lite effektivt transportmiddel i Noreg i motsetnad til t.d. elektriske ekspressbussar. Han viser til at tog også er lite klimaeffektive viss ein reknar med dei indirekte produksjonskostnadane til skinner og materiell. Eg har enno ikkje sett noko seriøs tilbakevising av tala han nyttar. Men han ser ut til å snakke for døve ører:. Sitat: «Jernbana som berre står for 1 % av alle personreiser og kapt 3 % transporterte tonnmengder i landet får i 2015 nær 40 prosent av staten sine løyvingar til samferdsleføremål, 17,7 mrd.kr til Baneverket og 3,2 mrd. kr til NSB si togdrift. Midlane går til nokre få brukararar totalt sett . Intercitytoget vil årleg få eit statstilskot på minst 15 millardar kroner når vi reknar inn kapitalkostnader. Det er meir enn bompengebetalinga eller tilskotet til det norske jordbruket. Dersom vi brukar desse midlane på el-buss i framtida kan vi produsere 10 gonger så mykje gratis kollektivtransport som det jernbana gjer i dag i eit 12.000 km langt stamvegnett som dekkjer alle delar av landet. Gratis el-buss med høg frekvens vil gje fulle bussar.»

    MASSIVTRE I BYGGJEINDUSTRIEN: Vi treng jamnleg fornying av bustader og næringsbygg i dette landet. I dag står byggindustrien for opp mot 40% av CO2- utsleppet når vi reknar med heile produksjonsprosessen frå vogge til vogge. Stål, betong, isolasjonsmateriale og ventilasjonsutstyr er enormt ressurskrevjande å produsere og dyrt å resirkulere.

    Plan-og bygningslova er den viktigaste klima- og helselova vi har. Lova styrer rammene for inneklimaet vårt og klimagassutslepp gjennom krav til bygg og arealplanlegging. Det vil sei at stat, kommune og fylkeskommunen har direkte mynde til å påverke klimaarbeidet innanfor dette segmentet i motsetnad til på mange andre område. I dei nye byggeforskriftene i lova, teknisk forskrift 10 (TEK ), finn vi diverre berre krav til energisparing gjennom såkalla passivhusstandard; Vi får pottetette hus som krev styrd ventilasjon. Fredrica Miller i Gaia arkitekter reagerer slik: «Vi sitter her på en inneklimabombe. Og jeg tror ingen kommer til å gjøre noe med den før den eksploderer rett i ansiktet på oss». Overlege Jan Vilhelm Bakke frå arbeidstilsynet følger opp og viser til at det ikkje er gjort helserisikovurderingar i samband med dei nye reglane. Han er redd for ei oppblomstring av luftvegsinfeksjonar og astma- og allergiplager knytt til fukt, saman med problem rundt bruk av ventilasjonsluft til oppvarming.

    Alternative byggemetodar med bruk av massivtre er langt meir klimavenleg enn anna materiale. Byggemetoden legg også til rette for bruk av naturleg ventilasjon, noko som vil gi ytterlegare klima -og helsegevinst. Når vi veit at skogen nyttar CO2 i store mengder når han veks så vil det vere klimasmart og berekraftig å binde det opp i bygningmasse. Regjeringa snakkar om behov for det grøne skiftet. Overgang til massivtre i bustad- og næringsbygg vil gi både «grøne arbeidplassar» og helse- og klimavenlege bygningar. Og sist men ikkje minst viktig – med tanke på dei alvorlege brannane i gamal trehusbebyggelse i Lærdal og no sist på Lillehammer: Massivtre har god brannmotstand. Alt ligg difor til rette for ny urban trearkitektur i Noreg!

    (Tiltak 2 om byggeindustrien er ein artikkel eg skreiv i lokalavisa vår for 3 år sida, men er like aktuell i dag og heldigvis er massivtre i ferd med å bli stadig meir aktuelt, sjølv om vi framleis importerer det meste av treelementa.)

    For meg verkar det som det er liten vilje hjå leiande klimamiljø og styresmaktene til å ta ei breiarare drøfting av norsk klimapolitikk. Det verkar t.d til å vere ei absolutt sanning at vindmøller og tog er grøne satsingar. Sjølv godt dokumenterte tal som nemnd ovanfor blir totalt oversett. For eigen del er eg rimeleg sikker på at tilnærma gratis bussar med hyppige avganger vil vere meir effektivt også i klimasamanheng-i alle høve dersom vi skal ta heile landet i bruk som politikarane har som mål. Satsing på lyntog mellom dei store byane vil vere ekstremt dyrt (stipulert til over 1000milliardar) og øydeleggjande for landskapet og det vil i alle høve sette enno større fart på sentraliseringa.

    Eg har etterlyst svar frå ulike politiske parti og miljøorganisasjonar på spørsmåla mine og framlegga til klimatiltak. Men det er taust. Ingen våger å stille spørsmål ved vedtekne sanningar om t.d tog, vindmøller og nye utanlandskablar som gode klimtiltak?

    Men dersom eg får gode kunnskapsbaserte svar på at dette er effektiv miljø -og klimasatsing, så vil eg sjølvsagt forholde meg til det.

    Denne videon illustrerer konsekvensane av nye utanlandskablar. Men den burde hatt eit tillegg: Planane om enorme landbaserte vindmølleparkar i urørte fjellområde er også ein del av denne satsinga. https://www.youtube.com/watch?v=jARNLnTb_-o

    1. Tusen takk Trond for veldig interessante kommentarer. Jeg er helt enig i at det er veldig viktig å ta faktabaserte beslutninger på utfordringene verden har med klima. Vi er langt unna det slik Norge fungerer nå, men hvis vi er flinke til å heie på de gode faktabaserte kreftene, og får mange andre med oss, så vil vi nå fram til slutt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.