Rettsakens siste dag

Del gjerne innlegget

Da satt jeg der i rettsalen igjen, på den aller siste dagen av rettsaken i tingretten 22 november 2017. Jeg var spent på å høre hvordan partene ville kommentere hverandres synspunkter. Tidligere var det jo bare innlegg fra hver av partene. Mye liknet på første dagen, men det var også annerledes.

I dagene mellom var bevisførsel fra klimaforskere og hovedinnlegg fra partene det viktigste. Det ble henvist til mange dokumenter under rettsaken, og dokumentene ligger her.

Påstanden fra saksøkerne

Hovedpåstanden er at utvinningstillatelsene i 23 konsesjonsrunde er i strid med §112, deler av petroleumsloven og folkeretten, slik at de må kjennes ugyldige. Dersom dette ikke blir godtatt av retten mener saksøkerne at det er så store saksbehandlerfeil som har påvirket vedtaket, slik at 23 konsesjonsrunde også må kjennes ugyldig av denne grunn.

Grunnlovens miljøparagraf

Is-skulptur §112

§112 slik den står i loven

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

§112 Saksøkernes synspunkt.

§112 er en rettighetsparagraf. 3dje ledd er de tiltakene staten må gjennomføre for å sikre at første og andre ledd er oppfylt, Spørsmålet er:

Gjør Norge nok?

Hvis det ikke er nok så spiller det ingen rolle hvor mange tiltak eller hvilke tiltak staten gjør.

Hva er nok?

Risikonivået må ikke overstige det som er akseptabelt. Vi skal holde oss under 2°C, og helst under 1,5°C. I 27 år har staten satt opp mål for reduksjon av utslippene. Disse målene har aldri medført kutt. Målene har blitt  revurdert og lempet, men de er aldri nådd.

For å underbygge at §112 skal forstås på denne måten ble det henvist til Lønningutvalget og Bakkers lærebok og flere andre ting.

Advokat Hambro snakket om stiargumentet som innebærer at midlene som skulle vært brukt til å forberede framtiden isteden blir bundet opp i olje.

Det var mange flere veldig gode argumenter og hovedinnlegget hennes kan du se her.

§112 Regjeringsadvokatens synspunkt.

Hovedsynspunktet til Regjeringsadvokaten er at første og andre ledd av grunnlovens §112 ikke medfører noen rettighet, det er kun en visjon. Det er kun tredje ledd som krever at Staten skal iverksette tiltak, uten at det er spesielle krav til at tiltakene skal fungere.

Dersom hovedsynspunktet ikke blir godtatt av retten, og at saksøkernes tolkning får rettens tilslutning mener Regjeringsadvokaten at det er nok med relevante tiltak. Dette til forskjell fra Hambro som tydeliggjør at det må være både relevante og tilstrekkelige tiltak.

Hva er saksbehandlerfeilene?

I utgangspunktet skal man ikke skade miljøet. Hvis man likevel velger å skade miljøet må det være store og samfunnsnyttige inntekter som forsvarer denne skaden på miljøet.

Saksøkerne

Advokat Feinberg påviste at konsulentutredningene før 23. konsesjonsrunde er svært mangelfulle i forhold til det som har vært vanlig på tidligere konsesjonsrunder. Han påviste at det denne gangen også er gjort store regnefeil ved at det ikke er tatt hensyn til at penger i framtiden er mindre verdt enn penger vi har nå (diskontering), samt at de brukte en helt urealistisk oljepris.

Olje og energiminister Tord Lien presenterte ved åpningen av Barentshavet: Dersom det gjøres drivverdige funn vil det kunne ha betydelig lønnsomhet for arbeidsplasser og skatteinntekter. Konsulentutredningen presenterte at et høyt scenario ville gi 1500 arbeidsplasser og 10 Mrd. kroner netto årlig inntekt, mens et lavt scenario ville gi 700 arbeidsplasser og en årlig netto inntekt på 700 mill. kroner.

Ved å benytte realistiske prisprognoser og ta hensyn til diskontering så endrer tallene seg fullstendig. Nåverdien i 2017 ved 4% rente er 52 mrd. i høyt scenario og 0,1 mrd. i lavt Scenario. Ved å bruke 7 % rente blir nåverdien 16 mrd. i høyt scenario og negativ (-7 mrd.) i lavt scenario.

Dette innebærer at Stortinget ble forledet til å tro at det er mye mer å tjene på utbygging etter 23 konsesjonsrunde enn det som er realistisk.

Statens kommentar om saksbehandlerfeilene.

Til min store overraskelse fortalte advokat Wilhelmsen at inntjeningen på oljefeltene var helt uviktig. Det spilte derfor ingen rolle at beregningene av økonomien i feltene var fullstendig misvisende. Han fortalte at det er helt andre årsaker til at de valgte å åpne Barentshavet nord/øst for leteboring. Argumentene var:

  • Holde næringen i gang.
  • Lokale ringvirkninger
  • Strategisk
  • Være tilstede i Nord

Som vist i figuren i innlegget fra første dag av rettsaken så ser vi at flere av feltene ligger helt inntil grenselinjen mot Russland.

Statens forsvarere med Regjeringsadvokat Sejersted i spissen.

Sakens kjerne

I følge regjeringsadvokaten er sakens kjerne at saksøkerne prøver å endre forholdet mellom petroleumspolitikken og klimapolitikken. 23. konsesjonsrunde er blitt diskutert og stemt over 3 ganger i Stortinget. Slike saker skal bestemmes i Stortinget, og ikke i rettsalen hevdet han.

At grunnloven ikke skal gjelde for Stortingspolitikerne lyder veldig merkelig for meg. I Norge er det vel slik at loven skal være lik for alle!?

Regjeringsadvokaten hevdet også at 23. konsesjonsrunde ikke medfører noen risiko for øket utslipp, da det er kvotene som bestemmer hvor mye som skal slippes ut. Dette står i sterk kontrast til saksøkernes mening der de påpeker at kvotesystemet ikke fungerer da det er alt for store kvoter.

En av de groveste påstandene fra staten  er at Norge ikke er ansvarlige for andre lands utslipp av drivhusgasser fra olje vi selger til dem. De andre landene er avhengige av oljen/gassen vi selger. De har ennå ikke lagt om til fornybart fordi vi fortsetter å selge det de er avhengige av.

Jeg vet ikke om denne sammenlikningen er for drøy, men er det slik at langerne ikke er ansvarlig for konsekvensene av at de sender narkotika ut på gata til de som er avhengige av narkotika. Er det bare brukerne som er ansvarlige helt alene.

Da venter vi på domsavsigelsen

Og hva nå

Dommen blir avsagt i første halvdel av januar 2018. Datoen skal opplyses før jul.

Er det ikke ganske merkelig om Staten skal velge å bruke masse penger og legge til rette for utslipp av mye ekstra klimagasser bare for å markere for Russerne at vi bruker hele vårt område.

Hvis det skulle bli slik at staten vinner denne rettsaken der §112 i grunnloven ikke skal bety noen virkelig rett. Da føler jeg meg lurt. Fram til jeg hører dommen så vil jeg tro at vi lever i en rettstat, og at staten taper saken.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost nedenfor, så hører du fra meg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

4 kommentarer til «Rettsakens siste dag»

  1. Hei Brita,
    Takk for ditt innlegg og din engasjement. Jeg håper også at dommen kommer til å falle på riktig siden. Er det likevel sannsynlig å forvente at uansett avgjørelsen, dommen blir anket og saken blir behandlet på nytt på en senere tidspunkt?
    Om saksøkerne skulle vinne saken hadde det skapt en presedens med store mulige virkninger. Så selv om den dømmende makt er uavhengig av den utøvende makt, kreves det en veldig modig dommer for å tørre å bremse petroleumsindustrisambisjoner i Barents.
    Med mindre de oljeselskapene ikke finner de omfattende ressurser de regnet med å kunne produsere der… Hva var resultatet av borekampanje i BSSE?
    Til slutt vil jeg understreke at rettssaken er allerede en framgang siden det har tiltrukket så mye oppmerksomhet på en veldig viktig sak. Og selv om det er bare Staten som er pekt ut her finnes det mange aktører bak som ikke ønsker å se navnet deres knyttet sammen med en rettssak i media og som kanskje tenker seg godt før de investerer i ny leting av fossilenergi, i hvert fall i Norge.

    1. Tusen takk for kommentar Matthieu. Jeg er glad for at det jeg skriver blir lest og kommentert. Jeg forventer at denne saken til slutt vil ende i Høyesterett, i alle fall hvis staten taper.

      Hvis saksøkerne taper og ender opp med å måtte betale saksomkostningene så er en videreføring av rettsaken avhengig av at du og jeg og alle andre som vil at vi skal ta vare på verden for de som kommer etter oss gir penger til Klimasøksmål Arktis.

      Jeg er helt enig i at det krever en veldig modig og uavhengig dommer for å dømme staten. Dommeren så veldig tilstedeværende og tenkende ut, så jeg håper det beste.

  2. Flott at du følger opp i retten. Forresten rart at en slik sak bere skal avgjøres av en dommer, hvis jeg ikke tar feil. Så til saken:
    Det viktigste må primært være at vi ikke «trenger mer olje» og her bør vi, som nasjon, være med å ta et ansvar. I tilegg kommer risikoen med å flytte iskanten.
    Siden «regnefeilen» i Stortingets behandling av saken kan dette selvsagt påvirke utfallet av saken, og er derfor viktig i behandlingen, men «vi» ønsker ikke flere åpne felt, uansett, så der skjønner jeg argumentene fra Statsadvokaten, saken ville ikke vært annerledes for oss uten regnefeil. Det er borring og iskant som er avgjørende.
    Skal loven politikerne ha vedtatt gjelde også for politikerne har vedtatt loven, det er vel det paradoksale dette handler om!
    Etter mitt syn må det overordnende lovverket – som etter mitt syn må være Grunnloven – være overordnet andre vedtak.

    1. Tusen takk for kommentar Finn. Jeg så også bare 1 dommer i tingretten. Når jeg googler høyesterett står det at de har 5 dommere. Jeg er helt enig i at Grunnloven må være overordnet alle andre vedtak. Det må være slik hvis det skal være en rettsstat verdig.

      Når det gjelder de subsidiære argumentene som saksøkernes advokater har så synes jeg det er svært gode argumenter som blir brukt hvis retten ikke godtar det primære argumentet. Jeg lærte mye om subsidiære argumenter ved å være lytter i rettsalen som jeg ikke hadde tenkt på tidligere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.