Toget

Del gjerne innlegget

Denne boka passer til deg, du som er så interessert i klimaendringer, sa venninna mi til meg. Jeg sa veldig lite, men det skreik inni meg. Jeg er slett ikke interessert i klimaendringer. Jeg hater klimaendringene. Det er bare det at jeg må ta det inn over meg om jeg skal klare å gjøre noe med det.

Denne samtalen fant sted i huset til venninna mi, men den kunne gjerne ha skjedd på toget.

Toget

Toget har stor fart på de helt rette skinnene. Det kjentes ut som om skinnene alltid har ligget der, og ingenting er endret. I virkeligheten er all ting endret, og da toget stoppet på forrige stasjonen hørte de noen si at broen var falt ned. Det er bare tull sa noen andre. Broen har alltid ligget der, og den kan ikke falle ned. Det er helt umulig at den kan ha falt ned.

Han som mater lokomotivet med kull og olje hadde så mye å gjøre på stasjonene at han ikke fikk med seg ryktene om at broen var falt ned, men han er fullt klar over at han blir målt på om toget holder den farten det skal.

Skinnene

Akkurat der toger er nå er det helt rette skinner, og toget øker farten. Litt lenger fremme er den store dype kløften der ingeniørene designet og arbeiderne bygget en bro. De bygget en fin og solid bro som har båret toget over kløften i mer enn 100 år.

Like før broen er det et sidespor som svinger brått til siden. For å kunne kjøre sikkert inn på dette sidesporet må toget sette ned farten i god tid. For å få en behagelig sving måtte toget allerede ha begynt å redusere farten.

Vognene

Toget har mange vogner og det er stor forskjell på dem.

Vogna like bak lokomotivet er en åpen vogn uten tak med trebenker. Den er helt full av folk. Ingen har tid til å tenke på det de hadde hørt på stasjonen. Røyken fra lokomotivet velter over vogna. Hvis ikke støyen fra lokomotivet hadde overdøvet det ville vi hørt hostingen fra passasjerene.

Vogna langt bak i toget er fjærdempet på den aller mest moderne måten slik at stette-glassene med vin på de høye småbordene står der helt uten bølgeskvulp. Lyden er et surr av stemmer med dempet musikk i bakgrunnen. Det er en strålende dag, og passasjerene konverserer om vinen og det fine været. Ingen har tid til å tenke på det de hadde hørt på stasjonen, og røyken som velter over toget er så høyt oppe at passasjerene i denne vogna ikke ser det i det hele tatt.

De fleste passasjerene er opptatt med seg selv. Noen broderer, andre leser, noen gir barna sine mat, andre snakker ivrig om den ferien de er på vei til og noen flørter med sin nyeste forelskelse. Det er mange som er opptatt med jobben sin, og det møtet de skal på straks toget er framme på neste stasjon.

I noen av vognene er det aktivister som diskuterer det de hørte på stasjonen. Hva om det er sant at broen er falt ned? Hvordan skal vi få de som styrer toget til å svinge inn på sidesporet? Kan vi trekke i nødbremsen? Vi rekker ikke å stoppe toget før vi er ute på broen nå, selv om vi trekker i nødbremsen. Hvis vi bråsvinger bort til sidesporet er det stor sannsynlighet for at toget velter og mange blir skadet.

Tilbake til vår egen verden

Vi later som om klimaendringene er mindre alvorlige enn de er, og jeg tenker ofte på vår verden akkurat nå som om det er et tog som går i full fart på rette skinner som går direkte mot stupet.

Det er fortsatt mulig å redde verden fra de aller verste klimaendringene, men det er ikke lenger behagelig. Noen kommer til å miste jobbene de har, men vi trenger mange nye jobber, så det bør la seg ordne.

Vi må alle gjøre det vi kan for å få politikerne til å forstå at vi vil ha en god verden også for de som kommer etter oss, selv om det betyr at vi må endre på mange ting. Vi må snarest mulig komme i gang med drastiske virkemidler for å stoppe utslipp av fossilt karbon. Jeg tenker at kløften foran toget tilsvarer at det er blitt så varmt at tundraen smelter og slipper ut metan som fra før er bundet i is. Siden metan har ca. 20 ganger større drivhuseffekt enn CO2 vil temperaturøkningen bli enda mye raskere enn før.

Norge kan gå foran

Noen må ta styringen og lede verden i en retning der vi alle kan fortsette å leve sammen. Norge er et lite og rikt land, og vi kan gi sterke signaler ved en styrt avvikling av oljealderen mens det fremdeles er noe igjen i bakken. Vi kan klare dette sammen, men vi må ville det så sterkt at vi trenger gjennom politikernes vanetenking.

Vi må ta i bruk virkemidler som virker. Det vil skape problemer på kort sikt for noen av oss, men på lang sikt redder det oss og planeten vår. Vi løser mye større problemer enn vi skaper,

Kjære deg

Vil du bli tydelig på at du er for at vi skal ta vare på fremtiden, selv om det koster deg noe på kort sikt. Jeg vil!

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Du hører fra meg når du skriver navn og epost.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

3 kommentarer til «Toget»

  1. Nå har jeg lest alle inleggene i bloggen. Det er velskrevet, viktig informasjon og betraktninger som flere burde vite om. Typisk nok var det flest kommentarer ved konkrete forlag til teknologi som reduserer utslipp av drivhusgasser. Det er konkret og enkelt å forholde seg til. Vi mennesker vil jo gjerne bidra med noe, og de store sammenhengene kan bli litt ulne og vanskelig å forholde seg til. Godt med noen som går foran med konkrete tiltak. Denne bloggen bidrar også til å gjøre sammenhengen mellom bruk av fossilt karbon og dagens globale oppvarming svært tydelig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *