Blir det kjøpefest om vi innfører KAF?

Jeg havnet i en diskusjon her om dagen da jeg fikk høre at vi ikke kan innføre KAF da det vil resultere i en gedigen kjøpefest. Vanlige folk vil øke sitt forbruk enda mer enn i dag, og de vil bruke de ekstra pengene på å forbruke enda mer karbonholdige energikilder.

KAF er en metode for å få effektiv og kraftig reduksjon av CO₂ utslippene, slik at vi sammen tar vare på klimaet. Det kalles både Klimaavgift til Fordeling og Klimaavgift til Folket. Ideen er en gradvis øking av prisen på alle karbonholdige produkter som ender opp som CO₂ i atmosfæren. Prisøkningen er en avgift som samles inn og fordeles like mye til alle innbyggere i landet på en slik måte at alle vet at dette er penger som de får i en kort periode for å legge om fra fossile energikilder til fornybare energikilder.

Påstand om kjøpefest?

Det å gi penger til alle vil være det samme som å utsette dem for fristelser til overforbruk. Det er en stor fare at tilbakebetalt KAF avgift skal ende opp som finansiering av en stor kjøpefest. Istedenfor KAF trenger vi alle å gjennomgå en holdningsendring slik at vi blir mer nøysomme og at CO₂ utslippene skal reduseres som en bieffekt av dette.

Det blir ingen kjøpefest for de rike fordi:

De 30 % av oss som slipper ut mest CO₂ vil få mindre tilbake enn prisøkningen og de vil få lavere kjøpekraft. De rike kjøper allerede akkurat det de vil, og de vil ikke øke forbruket selv om de får KAF avgift i retur.

Det blir ingen gedigen kjøpefest for de med mindre penger fordi:

De 70 % av oss som slipper ut mindre CO₂ enn gjennomsnittet får mer tilbakebetalt i KAF avgift enn det de betalte som en del av prisen. Det er disse som får mer penger mellom hendene i en kort periode over noen få år. Det er store forskjeller på hvordan vi vil forholde oss til disse ekstra pengene.

Noen av oss er i utgangspunktet innstilt på å leve så klimavennlig som mulig, og disse pengene vil være kjærkomne for å bidra til finansiering av overgangen til fornybare energikilder.

Mange vil i starten bruke pengene i hovedsak til å finansiere de økte kostnadene til fossile energikilder. Det at de får disse pengene vil gjøre det mulig å innføre KAF, da de ellers ikke ville hatt råd til å gjøre det de pleier å gjøre, og protestene ville blitt enorme. Etterhvert som fossilfrie produkter blir forholdsvis mye billigere vil de velge disse produktene isteden, og da er det snart slutt på fossilalderen og KAF avgiften går mot null.

Noen vil sikkert øke forbruket sitt i starten, men disse pengene er en overgangsordning i en kort periode.

Eksempler på reaksjoner på KAF

Her er noen stereotypiske personer og bedrifter. Hva som vil skje for dem når vi innfører KAF? Ingen av disse finnes, med de gir et bilde på spennvidden av de ulike situasjonene vi får.

Bedrifter blir påvirket av KAF raskere enn personer

Store og små bedrifter vil i dagens økonomiske system alltid fokusere på å tjene mest mulig penger. KAF har en innebygget forutsigbar gradvis økning av karbonprisen. Det er derfor et stort incitament for bedrifter til å skape nye produkter med lavere karboninnhold. Fornybare varer og tjenester vil få en sterkere og sterkere konkurransefordel ettersom karbonprisen øker.

Per Rikesen:

Per har masse penger og gjør akkurat det han har lyst til. Han tenker ikke så mye på hva som skjer med klimaet. At prisen på karbonholdige produkter så som bensin og diesel stiger bryr han seg ikke om, og fortsetter akkurat som før. KAF pengene som Per får tildelt spiller ingen rolle for han. Tilslutt blir KAF avgiften så høy, og bedre fornybare produkter finnes på markedet så da legger han om sitt forbruk.

Kari Rikesen

Kari har masse penger og gjør akkurat det hun har lyst til. Hun tenker ganske mye på hva som skjer med klimaet, og har allerede solgt nesten alle fossilbilene. Når KAF innføres blir hun enda mer bevisst på hva som er i ferd med å skje med klima, og legger om sitt forbruk til å bli mer klimavennlig. KAF pengene Kari får tildelt spiller liten rolle for henne.

Ola Sparsom

Ola har lite penger, og trenger hvert øre han har for å dekke opp sitt forbruk. Han er glad i å kjøre fossilbilen sin. Han tenker ikke så mye på hva som skjer med klimaet. At prisen på karbonholdige produkter så som bensin og diesel stiger blir han opprørt over. KAF pengene Ola får tildelt er svært viktige for han. De gjør det mulig å fortsette som før de første årene. Tilslutt er det tydelig for han at fossilt blir så dyrt at mange andre alternativer blir billigere og bedre.

Sofie Sparsom

Sofie har lite penger, og hun bruker alt hun har. Hun tenker mye på hva som skjer med klima og gjør det som er enkelt for henne for å bruke minst mulig fossilt, men i hverdagen er det lett å glemme dette. KAF pengene Sofie får tildelt er viktige for henne, og hun investerer i ting som hjelper henne til å leve stadig mer fornybart.

Kan holdningsskapende arbeid redde verden?

Hvis vi skal ha noen effekt av holdningsendring, må vi stole på at den enkelte person selv kan ta sine egne valg innen de rammebetingelsene han/hun lever i.

Jeg er helt enig om at det er viktig med en holdningsendring i forhold til kjøpefesten som vårt samfunn er en del av akkurat nå. Jeg tenker at KAF er et av de beste virkemidlene til dette holdningsskapende arbeidet. Når folk hver måned får penger inn på konto som de vet er penger de får for å legge om fra fossile til fornybare energikilder, så er det en inspirerende og viktig påminnelse.

Uten en gulrot er det vanskelig å få til holdningsendringer. Så ja takk, begge deler er min mening.

Skal vi redde verden ved holdningsskapende arbeid alene, uten et virkemiddel for å presse det igjennom, så må dette være noe som fungerer i dagens samfunn. Det ser ikke slik ut i dagens økonomiske system der politikerne som er i maktposisjon akkurat nå hevder at vekst er løsningen på alle problem. Vi reiser mer og mer, og kjøper mer og mer. Det er en mot-trend mot forbruksgaloppen akkurat nå men summen er likevel at vi bruker og reiser mer og mer.

Hvis det skulle vise seg at holdningsskapende arbeid (moralisering som min sønn kaller det) er effektivt for å endre adferd, så er det et meget godt argument for å etablere KAF. KAF brukes til å tvinge karbonprodukter ut av markedet, mens holdningskampanjer stimulerer folk til ikke å øke forbruket sitt. Det vil bli en vinn vinn situasjon.

Jeg vil svært gjerne høre dine argumenter for og imot i kommentarfeltet. Du hører fra meg når du skriver navn og epost.