Hjelp – sett grenser for meg!

Del gjerne innlegget

Nå trenger jeg hjelp fra deg. Det er SÅ mange samvittighetsvalg å ta. Og så uendelig mange verdidiskusjoner…   Klima og samvittighetsvalg er kjempevanskelig. Jeg skulle ønske jeg var langt bedre på begge deler!  Og særlig i ferietider, for da sklir jo alt ut…

Jeg vil bli satt grenser for slik at jeg slipper å kjempe med disse valgene om å tilfredsstille alle forventningene. Jeg vil at det skal bli lett og naturlig å ta de valgene som gjør kloden til et bra sted å bo, også for de som kommer etter oss, og de som bor på den andre siden av verden.

Hvilke grenser skal vi sette?

Skal vi gjøre det på samme måten som med røyking. RØYKING DREPER står det på sigarettpakkene. Skal det bli et krav om at alle fly som lander på norske flyplasser har en tekst med store bokstaver på siden av flyet. FLYREISER DREPER KLODEN VÅR.

Eller skal det bli et krav om at alle web sider som selger flybilletter skal ha et tydelig banner med teksten FLYREISER DREPER KLODEN VÅR.

Eller skal det bli forbudt å reklamere for flyreiser. For litt siden stod jeg på Jernbanetorvet T-banestasjon i Oslo og ventet på banen. Mens jeg stod der kom det ikke mindre enn 3 innslag på reklametavla om eksotiske og spennende reisemål jeg kunne fly til. Det så veldig fint ut med vakre mennesker, blått hav og eksotiske bygninger. Jeg vil ikke stå igjen med dette ansvaret alene, mens hele samfunnsmaskineriet vil noe annet.

Det blir slitsomt å være meg om jeg skal slutte å like alle på Facebook som er på ferie et sted langt unna. Jeg har ikke lyst til å være den sære moraliserende som folk tror har lyst til å ta fra alle andre gleden over ferien deres.

Den mest logiske grensen som passer best i vårt økonomiske system er at det innføres en pris på utslipp av fossile drivhusgasser som er så høy at vi endrer prioriteringene våre. Jeg har mange fagøkonomer med meg når jeg sier at KAF, Klimaavgift til fordeling er den enkleste og mest logiske måten å gjøre dette på. Les om KAF her.

Vi kommer ikke til å løse klimaproblemet før vi har en VERDENSDIKTATOR, hørte jeg her om dagen. Skal vi vente på at han dukker opp (for vi tror vel at det er en han – gjør vi ikke), eller skal vi si til politikerne at vi VIL bli satt grenser for.

Hvorfor kan vi ikke bare la den enkelte velge selv.

Det er jo det vi gjør i dag. Det går ikke bra om vi fortsetter å la det være et individuelt valg om vi skal slippe ut CO2 i atmosfæren eller ei.

Vi klarer ikke å ta de rette valgene som tar vare på kloden for våre etterkommere hele tiden. Det kan gå litt i rykk og napp, men så kommer tanken inn i hodet mitt. Hvorfor er jeg den eneste som skal ta hensyn. Alle andre kommer jo bare likevel til å fortsette som før og min innsats monner ikke.

Det blir som å sette en gjeng med 4 åringer inn i et rom med et bord fylt med godteri. Vi gir dem en formaning før vi går ut, og sier at det bare er ett til hver. Så spiller vi reklamefilmer på flatskjermer på alle veggene om hvor godt det ene og det andre smaker. Og så sier vi at de har fortjent det. Og vi sier også at om at de ikke forsyner seg, så vil noen andre ta det før dem.

GRUPPEPRESSET ER ENORMT, og det er vanskelig å stå imot.

Skal det være slik, at det er vanskelig å ta de gode valgene, mens de som skader vår elskede planet for våre etterkommere blir heiet fram med likes på Facebook. Det krever en enorm psykisk styrke, om vi skal gjøre andre valg enn «alle andre». I våre dager er det jo det vi må, dersom vi skal stå opp for det som er rett.

Hva kan du gjøre nå?

Siden vi mangler et politisk lederskap med idealisme, visjoner og handlekraft til å forme fremtidens samfunn, blir det desto viktigere med et sterkt engasjement fra grasrota.

Når vi er mange, MANGE som sier at vi vil bli satt grenser for, så vil politikerne bli trygge på å gjøre det som trengs.

Vi må si fra hvordan vi vil ha det, og er du enig med meg, så lik og del dette innlegget på facebook, slik at det er mange flere som ser det.

Hvis det er mange som setter seg på lista og skriver en mail til meg og forteller at de vil ha slike grenser, eller skriver en kommentar til innlegget og sier det samme, så skal jeg starte en kampanje for å få dette til.

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

4 kommentarer til «Hjelp – sett grenser for meg!»

  1. Heia Brita. Veldig bra pedagisk og godt innlegg. Hva med også å sende det til aviser. Jeg vil bli satt grenser for. Klem Sissel

  2. Les klassekampen i dag 29.08 om klimaforskeren Wallacw Smith Brocker, som sier at vi trenger en kinesisk modell. De hvor det virkelig bør settes inn tror jeg er at vi mp innse, at vekst og profitt ikke er veien videre. Når aksjeeiere i store oljeselskaper som Exxon Mobil begynner å etterlyse «klimarisiko» framover ikke på grunn av miljøet men fordi de er redd for å miste penger ved kommende investeringer så er vi kanskje litt på rett vei. For det er de som er storaksjonærer og som er opptatt av profitt, som driver olje og gassletingen videre uansett miljømessige omkostninger. Det norske oljefiondert har fortstt aksjer i Exxon mobil på 26 milliarder og 46 milliarder i Shell. Tenk hva disse penger kunne brukes til for å skape utvikling av grønn energi og bedre velferd. Men profitten framover ville kanskje bli mindre.
    Regjeringen må bortfra å tenke kun i kortsiktet vekst og profitt.

Legg igjen en kommentar til Brita Helleborg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *