Burde jeg ha dårlig samvittighet?

Del gjerne innlegget

Noen ganger hører vi utsagn som forteller oss at vi burde ha dårlig samvittighet for et eller annet. Jeg kjenner at gjør litt vondt. Men kan det være nyttig likevel? Blir vi et bedre menneske av det. Får det oss til å gjøre bedre valg?

Har du samvittighet til det der?

Skal jeg ha dårlig samvittighet?

Denne helgen slipper jeg ut mye mer CO2 enn jeg pleier å gjøre. Det gjelder også de jeg reiser sammen med. Burde jeg ha dårlig samvittighet for at vi kjører så langt. Jeg sitter her og kjenner på det. Det gir en litt uggen følelse i kroppen. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å tenke på det.

Jeg kan skifte tankene over til at alle andre gjør noe som likner, eller noe annet som slipper ut like mye CO2. Er det en trøst?

Det er vel litt slik vi trøster oss på alle nivå. Jeg alene er en dråpe i havet, så det spiller liten rolle hva jeg gjør. På en måte er det jo sant, men på en annen måte så er det summen av alle disse dråpene som utgjør havet.

Jeg hører det samme argumentet fra politikerne også. Norge er et lite land, og det spiller ingen rolle hva vi slipper ut. Alle andre gjør det samme, og det hjelper ikke om vi reduserer våre utslipp.

Om jeg har dårlig samvittighet eller ei vil ikke endre konsekvensen av mine handlinger. Jeg tenker derfor at å gjøre ting med dårlig samvittighet ikke gjør verden bedre, ikke for meg og ikke for andre.

Kanskje samvittigheten noen ganger får meg til å la være å gjøre ting som skader noen, men ikke denne gangen. Sett i lys av at min skade kun er en dråpe i havet så har jeg valgt å gjør det jeg har lyst til.

Det er så utrolig mange hensyn å ta, og vi kan komme til å ha dårlig samvittighet på mange ulike områder samtidig. Min konklusjon er at det ikke er så nyttig å ha dårlig samvittighet.

Hva skulle jeg hatt dårlig samvittighet for?

Jeg vil at vi skal overlevere vår verden til de som kommer etter oss i en tilstand som er til glede for dem som skal bo her.

  • Ikke som et skadet vrak
  • der ressursene er brukt opp,
  • søpla flyter overalt,
  • temperaturen er blitt så høy at isbreene er smeltet
  • og klimaet er blitt mye mer ekstremt.

Vi må gjøre noe med alt dette og mere til. Akkurat nå er det klimaendringene vi må ha fokusere på. Dersom vi har vi fokus på mange ting så er det i realiteten ingenting som er i fokus.

Vi vet at problemet er at mengden CO2 i atmosfæren er for høyt, og at det fortsetter å stige så lenge vi borer etter kull, olje og gass og slipper det ut i atmosfæren. Når vi kjører fossilbil bidrar vi til dette utslippet sammen med alle de andre fossilbilene på veien.

Hvor mye CO2 slipper vi ut på denne turen?

Akkurat nå kjører vi en tur med dieselbil fra Porsgrunn til Barnens Ø nær Stockholm tur og retur på en langhelg. Det er 650 km hver veg. Med 0,5 liter diesel pr.mil blir det 65 liter diesel på hele turen. Vi slipper ut 2,66 kg. CO2 per liter diesel. Det blir til sammen 172,9 kg CO2. Vi er 5 personer i bilen, og det betyr altså 34,56 kg CO2 per person på denne turen.

Hva tenker de andre som er med i bilen?

Vi er en liten flokk kvinner og menn i alderen 14 – 63, og vi hadde en liten spørreundersøkelse i bilen. Kanskje dette er typiske tanker?

Jeg er interessert i å redde miljøet, men har ikke tenkt på det. Jeg vet ikke. Det finnes andre måter å komme seg fram, men det blir tungvint for oss som reiser. Dette er mer lettvint.

Det ville vært mer utslipp om vi hadde kjørt i 2 biler. Det er positivt at vi samkjører.

Vi må handle i flokk. Hvis alle tenker at det spiller liten rolle hva vi gjør går det ikke. Denne reisen er viktig. Noen andre reiser er også viktige. Ofte er fly eneste mulighet for å komme raskt nok fram. Det er en ekkel bismak å ta fly når vi møtes internasjonalt, men jobben krever at man også møtes. Vanskelig dilemma.

Elsker å se verden og elsker å møte mennesker. Det er en stor belastning ved at det tar så lang tid.

Det gir en enorm frihet å kjøre bil. Vi slipper å bestille billett i tide. Vi kommer fram dit vi skal uten å behøve å stå i regnværet i 15 min og vente på bussen.

Hvis vi skal klare å endre oss, så må vi tvinges. Så lenge det er tillatt å fly, så vil folk fortsette å fly. Det må bli færre avganger med fly, slik at det ikke blir så praktisk. De personlige valgene tvinger oss til å gjøre det som er enklest for oss. 5 i en dieselbil som bruker 0,5 på mila er det mest rasjonelle akkurat i dag.

Jeg har ikke så dårlig samvittighet. Jeg orker ikke å tenke på det. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre.

Er det egoistisk å reise på denne turen?

Jeg tenker at det på mange måter er riktig å reise på denne turen. Det gir glede og læring for alle oss som møtes der.

Andre reiser til andre steder med andre motiver. Tanken kan kanskje være jeg strever så mye i hverdagen at jeg trenger en pause fra dagliglivet. Eller at det er gøy. Det er koselig å være på tur sammen, eller jeg kan se noe jeg aldri har sett før. Reklamene forteller oss hele tiden hvor fantastisk det er andre steder, og at vi kan reise dit.

Det finnes mange grunner til å reise, jeg har min grunn og andre har sin grunn. Alle synes vi at vår egen grunn rettferdiggjør vår reise.

Hvem har skylda?

Er det mitt personlige ansvar å ta vare på verdens klima, eller er dette noe vi må gjøre sammen. Det er noen av oss som tar et personlig ansvar midt imot hele samfunnsmaskineriet. Det er de som reiser lite, sykler istedenfor å kjøre, som bruker klærne lenge og heller ikke har et høyt forbruk på andre områder.

Det er et fåtall som klarer å ta dette ansvaret på et individuelt grunnlag. Når det er så få som klarer dette må vi finne løsninger der vi kan sette grenser for oss selv. Vi må gjøre et gruppevedtak og lage rammer for oss selv for årene som kommer.

Samfunnets drivkrefter er i dag lagt opp til stadig økonomisk vekst. En måte å vokse på er å reise stadig mer og mer, og det gjør vi. Vi stimuleres på alle måter til å reise. Det har vist seg umulig at hver eneste en av oss skal ta det individuelle ansvaret og holder oss hjemme når alle drivkreftene rundt oss stimulerer til stadig mer reising og annet forbruk.

Hva kan vi gjøre da?

Vi må gjøre det sammen!

Vi må bli enige om å sette grenser for oss selv på en måte som er rettferdig, og som først reduserer og deretter får slutt på at vi slipper ut fossilt CO2. Vi må finne løsninger der det er lett for oss å ta bærekraftige og miljøvennlige valg i flokk.

Vi må lage rammer for livene våre som gjør det lett og naturlig for meg å leve i pakt med min verden på en bærekraftig måte.

Det er helt umulig!

Jeg er enig i at det kan kjennes umulig ut å få alle til å bli enige om at vi skal ta et tydelig valg og redusere og til slutt fjerne CO2 utslippet vårt. Men jeg tenker et det er ende mer umulig å se for seg at mine og alle andres barnebarn skal leve i en verden som går stadig mer i stykker.

Noen må gå foran. Jeg tenker at det er de rike landene som må gå foran og vise veg. Norge er et av verdens rikeste og mest velbemidlede land.

Kanskje vi kan bli fremtidens helter om vi er de som tar de skrittene som er nødvendige aller først. Vi kan tåle en reduksjon i levestandarden om det skulle vise seg nødvendig.

Det beste virkemidlet jeg kan se for den verden vi har akkurat nå er KAF, som er beskrevet her

Jeg vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet. Skriv navn og epost hvis du vil høre fra meg når jeg skriver neste innlegg.


Del gjerne innlegget

Forfatter: Brita Helleborg

Brita Helleborg er initiativtaker bak om Verden og Oss som Bor her.

2 kommentarer til «Burde jeg ha dårlig samvittighet?»

  1. Jeg tror det er for sent, eller rettere sagt, sannsynligvis alt for sent. Jeg tror egentlig ikke det kan finnes tiltak kraftige nok nok for å sikre en noenlunde ok planet utover få tiår, og rett meg gjerne om jeg tar feil, men du mener folk bare kan følge strømmen, så går alt bra?
    Selvfølgelig er det store kollektive endringer vi må gjennom, og disse er viktige, men mener du at folk ikke bør ta individuelt ansvar i tillegg?
    Fra et psykologisk perspektiv har jeg også vansker med å forstå logikken her. Hvis folk stadig bryter mot det de vet er rett, blir det såvidt jeg vet, enda enklere å fortsette trenden, og også enklere å overføre til andre arenaer som politiske valg. Hvor vil det føre oss?
    Jeg begynner å bli alvorlig lei det feelgood-fjaset som nå ser ut til å dominere miljøbevegelser og politikk.
    Vi har allerede sviktet de kommende generasjoner grovt, og det virker som du tenker at «fordi alle andre gjør det» er et gyldig argument. For meg virker det mer som en veikere utgave av Nurnberg-forsvaret.

    1. Hei Eskild. Takk for kommentar. Jeg er enig i at vi må gjennomføre store kollektive endringer. Jeg tenker at det ikke er nyttig om alle de som har oppdaget at vi er i ferd med å ødelegge klimaet skal ha dårlig samvittighet. Vårt samfunn i dag er laget slik at det er nesten umulig å unngå å ha store klimautslipp for vanlige folk. Dersom vi insisterer på skam og dårlig samvittighet er det ingen som vil høre på hva som er i ferd med å skje, de bare stenger ørene, og det blir det jo ikke noe lavere klimautslipp av.

      jeg er enig i at vi alle bør leve så klimavennlig som vi bare klarer, og det vil bringe verden framover, og vi vil stemme på de politikerne som tør å gjøre de endringene som trengs.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.